«LEVE REVOLUSJONEN!»: Tilhengere av Nicolás Maduro bærer en plakat med Hugo Chávez, Jesus Kristus og Simón Bolívar under valgkampens avslutning i Caracas. Foto: EFE / Scanpix / David Fernández
«LEVE REVOLUSJONEN!»: Tilhengere av Nicolás Maduro bærer en plakat med Hugo Chávez, Jesus Kristus og Simón Bolívar under valgkampens avslutning i Caracas. Foto: EFE / Scanpix / David FernándezVis mer

Etter Chávez

Etter Hugo Chávez blir Venezuela aldri som før. Men stakkars den som skal rydde opp i boet etter ham! skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Hugo Chávez er død, men hans ånd svever over valgkampen i Venezuela i så sterk grad at den himmelfarne «sønnen til de fattiges Kristus» synes å være midt iblant dem. Nicolás Maduro, stedfortredende president og av Chávez utpekt til arvtaker, avsluttet valgkampen med et enormt folkemøte i hovedstaden Caracas torsdag, hvor han ble kronet til den ekte og enbårne sønnen til «de fattiges forløser».

Overtonene var religiøse og de rungende slagordene revolusjonære. «Chávez, jeg sverger, jeg stemmer på Maduro!» lød det fra folkemasssen, i et rim på spansk. Fra oven så Hugo Chávez, side om side med Simón Bolívar, sin flokk. For de tallrike fattige med bolig i fjellsidene rundt Caracas er dette nærmest et korstog for å forsvare sin helgen, naturlig nok, ettersom han trakk dem inn i politikken og ga dem et stykke av samfunnskaka, begge deler for første gang.

Maduro hadde da nevnt navnet til Chávez 7276 ganger i offentlige opptredener, ifølge en iherdig teller med eget nettsted. Maduro har fortalt at Chávez åpenbarte seg som en fugl for ham mens han ba. Han har anklaget krefter i USA for å ha forgiftet Chávez med kreft. Og han har stengt grensene ei uke før valget, noe som vanligvis skjer dagen før et valg, fordi, hevder han, leiemordere fra El Salvador på oppdrag fra krefter i USA vil forsøke å drepe ham. Alt dette, og mye mer, har Maduro fått til i løpet den korteste valgkampen landet har sett, på bare ti dager.

Presidentvalget i dag kunne se ut som andre omgang av valget 7. oktober i fjor, med Maduro som innbytter for Chávez. Men det er galt. Dengang vant Chávez med 8,2 millioner stemmer mot Henrique Capriles med 6,2 millioner. Da var Chávez sjuk, men det var ukjent hvor alvorlig hans tilstand var, og Capriles var forsiktig i sine angrep. Denne gang har han vært mye mer pågående.

Velgerne er mest opptatt av usikkerhet i gatene, viser målinger. I 2012 ble det begått flere enn 16 000 drap i landet. Caracas er den tredje mest voldelige byen i verden. Capriles innledet valgkampen med fredsmarsjer flere steder i landet, for å kjempe for den drømmen som volden hindrer:

- At vi venezuelanere kan vandre i gatene om kvelden, at offentlige steder kan tilhøre innbyggerne. Dette er det landet vi ønsker å bygge, hvor alle kan gå uten frykt, sa Capriles til sine tilhengere.

Han har videre lagt vekt på galopperende priser, vanstyre, samferdsel, strømbrudd og sløsing med oljepenger. Og han har anklaget regimet for å ha en «Stalin-plan» for å frata ham en valgseier. Valgkommisjonen, domstolene, politiet og forsvaret er fylt opp med tilhengere av Chávez.

Maduro har innsett noe av dette. I sine hundre dager som midlertidig president har han vært nødt til å nedskrive valutaen bolívar to ganger, og den har sunket 46 prosent i verdi. Han har lovet bedre samferdsel, bedre offentlige tjenester, økonomisk vekst, boliger, arbeidsplasser, strøm, billigere mat og sikrere gater. Men han må være forsiktig, for han løper faren for å avsløre alt som Chávez ikke fikk til i sine 14 år som enehersker. Og torsdag slo han tilbake mot «Stalin-planen» ved å true Capriles:

- Hvis veslegutten forsøker å overse valgutfallet søndag, kaller jeg på folket, og han vil bli en ny Carmona, sa Maduro.

Pedro Carmona ledet et mislykket forsøk på kupp mot Chávez i 2002. Valget faller på elleveårsdagen for kuppet.

- Borgerskapet tror revolusjonen har nådd sin ende, at chavismen er slutt, men Chávez vil lenge prege den framtidige historien til dette frie og uavhangige fedrelandet, revolusjonen fortsetter, sa Maduro torsdag.

Han har åpenbart rett når det gjelder preget fra Chávez. Men verken han eller andre kan fylle skoene til Chávez, på godt og ondt. Maduro har ledet trygt i meningsmålingene. Capriles har imidlertid tatt innpå. Det kan bli jamnere enn ventet. Valgdeltakelsen kan avgjøre. Spørsmålet er i hvilket omfang de sterke følelsesmessige båndene mellom velgere og Chávez kan overføres til Maduro.

- Uansett hvem som vinner så åpner det seg en ny politisk etappe i Venezuela, sier analytikeren Manuel Felipe Sierra.

Den neste presidenten møter Venezuelas barske virkelighet. Det spørs til og med om Chávez kunne ha overlevd politisk de utfordringene og flokene som han endte med å etterlate seg. Maduro er, uansett om etternavnet betyr «moden», neppe moden for å føre den merkverdige revolusjonen til seier.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.