Etter dette spillet sluttet han i bransjen

Fikk for mye kjeft.

DET SKAL GJERNE ikke mer til enn et kjapt glimt av et skjermbilde for å trigge interessen for et kommende dataspill.

I tilfellet «Eternity’s Child», et tilsynelatende søtt og annerledes plattformspill, ble svært mange tent av den kuriøse grafikken skjermbildene bød på.

SOM MED ALT annet i livet, kan imidlertid skinnet bedra. Det skjer urovekkende ofte i spillverdenen, dessverre også med «Eternity’s Child».

Spillet, som selges via onlinetjenesten Steam for pc, og snart kommer på Wii-nedlastingstjenesten WiiWare, er basert på en eventyrverden skapt av Luc Bernard.

JORDA HAR flommet over, og de eneste som slapp helskinnet unna var «de bevingede». Dette mislikte beboerne uten vinger, som har bestemt seg for å drepe alle med vinger som hevn. Moder jord er også smått forvirret, og hennes disipler har antatt robotform.

Hovedpersonen Angel hadde en gang vinger, men fikk dem kappet av som smårolling for at livet hans skulle skånes. Nå vil han finne sitt opphav, og får hjelp av bevingede Rose.

GREIT UTGANGSPUNKT historiemessig - men så kommer vi til selve spillingen.

Og her faller spillet gjennom. Selv om det ser aldri så pent ut, oppfører «Eternity’s Child» seg som et under middels godt plattformspill.

Etter dette spillet sluttet han i bransjen

Du skal i all enkelhet gå fram og tilbake med A- og D-tastene, og hoppe med mellomrom. Skyte gjør du med musa, som du også sikter med.

SELVE SIKTINGEN med musa fungerer knirkefritt, men vandringen og hoppinga er seige og upresise greier.

Sjansen for at du faller ned i dypet er frustrerende stor - det er greit at et plattformspill er vanskelig, men det må aldri skyldes dårlige kontrollere eller teknisk snerk.

DET HELE akkompagneres av et imponerende orkestralt lydspor, men verken dette eller den kuriøse grafikken (eller et lag-ditt-eget-brett-modus) kan veie opp for et lite spillbart og tidvis kjedelig plattformspill - og det til tross for prisen på drøye 25 kroner.

Bernard, stakkars, har vært inne på noe godt med «Eternity\'s Child», men dårlig programmering og mulig hastverk har kommet i veien. Ikke ble det bedre av at han i kommentartråden på en anmeldelse langet ut mot kritikerne, det hele mens han var dritings etter for mye vodka. Du kan tro han fikk sitt pass påskrevet.

har han varslet at han etter å ha levert de kommende to «Eternity\'s Child»-episodene skal holde seg langt unna spillutvikling. Jeg vil ikke gå så langt som å si at det kanskje er en god ting, for alle burde få en ny sjanse og vise at de har lært av sine feil.

Gjett forresten hvem Bernard snakker med angående en eventuell filmatisering? Jo da, Uwe Boll. Way to go.