KOMMENTARER

Etter en elendig prosess, endte kommunereformen så bra som den kunne

Det muliges kunst.

BLE ENIGE: Samarbeidspartiene med fra venstre André N. Skjelstad (V), Geir S. Toskedal (Krf), Helge André Njåstad (Frp), Frank J. Jenssen (H) og Kommunal- og moderniseringsminister, Jan Tore Sanner (H), presenterte status for kommunereformen og regionreformen under en pressekonferanse på Stortinget onsdag morgen. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
BLE ENIGE: Samarbeidspartiene med fra venstre André N. Skjelstad (V), Geir S. Toskedal (Krf), Helge André Njåstad (Frp), Frank J. Jenssen (H) og Kommunal- og moderniseringsminister, Jan Tore Sanner (H), presenterte status for kommunereformen og regionreformen under en pressekonferanse på Stortinget onsdag morgen. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Fasiten på regjeringen Solbergs store prosjekt, kommunereformen, ble presentert på en pressekonferanse i går tidlig. Der fortalte kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner at dagens 428 kommuner blir redusert til 358, 13 av kommunene blir slått sammen mot sin vilje. Samtidig offentliggjorde han at regionreformen vil redusere dagens 19 fylker til 10 regioner.

Regjeringen har hele tida nektet å angi noe tall for hvor mange kommuner de helst vil ha. Det er likevel ingen tvil om at det uoffisielle målet hele tida har vært langt færre kommuner enn dette. Om kommuner som i praksis er fungerende arbeidsmarkeder ble slått sammen, ville man fått mer likestilte enheter som kunne overtatt større oppgaver og fått bedre økonomi enn i dag. Resultatet blir isteden at vi fortsatt vil ha et lappeteppe med store og små kommuner, med svært ulikt grunnlag for å ivareta tjenestetilbudet til innbyggerne sine.

Mer kunne vært mulig, hvis kommunereformen ble gjennomført på en annen måte. Men politikk er som kjent det muliges kunst.

Noen storstilt nedskalering av antall kommuner ble umulig allerede ved starten av prosessen. Bred folkelig forankring og demokratiske prosesser i kommunene er i seg selv et flott mål, men da kommunepolitikerne ble beordret til å sette i gang «den store nabopraten» var dessverre utfallet gitt. De hadde ingen skisse til kart fra Stortinget, ingen konkrete ønsker å forholde seg til og heller ikke noen reell beskrivelse av hva de skulle ta stilling til.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer