WEIRD: I år vant en skikkelig rar låt i Eurovision Song Contest. Jeg mener: Den er weird, skriver Strømmen om Netta fra Israel. (AP Photo/Armando Franca)
WEIRD: I år vant en skikkelig rar låt i Eurovision Song Contest. Jeg mener: Den er weird, skriver Strømmen om Netta fra Israel. (AP Photo/Armando Franca)Vis mer

Eurovision:

Etter få år hadde palestinerne og israelerne begynt å stemme på hverandre

Min fredsplan.

Meninger

I år vant en skikkelig rar låt i Eurovision Song Contest. Jeg mener: Den er weird.

Men det er en skikkelig rar låt som er inspirert av #metoo-bevegelsen, og som faktisk har et ganske kult budskap.

Etterpå har jeg kommet over flere surmulende eller smågretne kommentarer om denne seieren, og til og med et par boikottopprop, og dessuten et par "høhø, Israel er jo ikke i Europa, så hva gjør de der?" (slå opp European Broadcasting Union og finn det ut sjøl), fordi vinnerlåten er israelsk. Disse surmulkommentarene kommer fra enkelte ute på den... vel... ganske røde venstresida.

Noen er også forbanna fordi artisten sa at hun er glad i landet sitt, og fordi hun ønsket folk velkommen til Jerusalem neste år.

Jaja. Jeg vedgår det: Tross overdoser av glitter, litt vel mye modulering og en del tekstmateriale som er eh... under par (ja, jeg ser på deg, Rybak) har jeg en svakhet for Eurovision Song Contest. To grunner: Sangkonkurransen makter faktisk å bringe folk sammen på tvers av landegrenser. Og den har klart å bli et slags pridesymbol i seg selv.

Av og til skaper det selvsagt noen paradokser, som når Aserbajdsjan – et land som ikke akkurat er kjent for sitt liberale homofilisyn (og heller ikke for sitt skinnende demokrati eller sin respekt for menneskerettigheter) – var arrangør. En glitterfest ikke så langt unna en palestinsk virkelighet som er tildels nitrist, noe Israel ikke er uten medansvar for, kommer også til å ha sine paradokser.

Men av og til tenker jeg at paradokser er ok.

Og av og til tenker jeg også at man skulle arbeidet for å få palestinerne med i Eurovision Song Contest. Det hadde vel gått et par år, og så hadde palestinerne og israelerne begynt å stemme på hverandre. Der har du min fredsplan.