Etter «Matrix»

Ifølge den franske filosofen Elie During får vi med «Matrix» en ny filosofisk retning: «teknofilosofien». Den kan nesten tolkes i hjel.

PARIS (Dagbladet): I går hadde Matrisen sin dommedag, synkronisk over hele verden. Tilskuere i alle land telte minuttene før det siste kapitlet av «Matrix»-trilogien, allerede blant historiens største kultfilmer. Man må tilbake til Stanley Kubricks «2001 Space Odyssey» eller «Metropolis» av Fritz Lang for å finne liknende fenomener.

Det dreier seg

da også om Kampen for Menneskeheten. Hackeren Neos kamp mot maskinene gjør ham til en frelserskikkelse. «Matrix» har til tider klare religiøse dimensjoner, med innslag av buddhisme, taoisme, jødisk tro og kristendom. Samt referanser til Platon, Shakespeare, Schopenhauer, Descartes og Baudrillard, for å nevne noen. Det hele kommer an på øyet som ser.

Ei gruppe franske filosofer gir i dag ut ei hel bok «Matrix, filosofisk maskin». Det dreier seg ikke lenger om å si - som kritikken - hva man bør mene om «Matrix», men hvordan man bør tenke etter, med og i «Matrix».

Trilogien er

en mytologisk maskin, hevder en av forfatterne, Elie During, i avisa Libération. Den lager ikke moderne myter som en «Star Wars», ved å reaktualisere tragedien. Den tilsvarer ganske bra filosofen Claude Lévi-Strauss' definisjon av en myte: en symbolsk konstruksjon som gjør en mengde kulturelle koder likeverdige. Og dermed appellerer til en rekke mennesker. «Matrix» har en lagdelt struktur, mener During. Med politiske, metafysiske og filosofiske, kulturelle og motkulturelle koder (kung fu). Filmene er en slags filosofisk stuing, med noe for enhver smak.

During og hans

kolleger vet at de kanskje virker latterlige ved å ta alvorlig noe som bare er tøys. Det er ikke spørsmål om å finne ut om det er stor filosofi, men å konstatere energien og den teoretiske lysten «Matrix» utløser. Ifølge During dreier det seg ikke om å introdusere Platon i kung fu, men kung fu i Platons hule. Med «Matrix» entrer man «teknofilosofien». I 70-åra teoretiserte den franske filosofen Gilles Deleuze en «popfilosofi» basert på lyst- og intens-maskiner. I dag kan man ikke si det på samme måte, fordi hverdagens maskiner har endret virkeligheten.

På den tida

regissørene, de mystiske brødrene Wachowski, fremdeles snakket til pressen, betrodde de avisa Le Figaro at de refererte til «antikk mytologi, buddhistisk filosofi, kvantitativ fysikk og Bibelen», og innrømmet at de ikke hadde funnet opp noe.

«Matrix»' religiøse og filosofiske dimensjoner må ikke fortrenge de rent kommersielle hensiktene. Den første episoden spilte inn 475 millioner dollar, og solgte én million DVD-er. Den andre 734 millioner dollar, med DVD-en like rundt hjørnet. Den tredje, selv om den blir slaktet av kritikkene, vil sikkert slå alle rekorder. Her er det snakk om liv og død.