Etter Obiora-saken

Nesten en av ti politifolk i Sør-Trøndelag aksepterer ord som pakkis og svarting.

Eugene Obiora døde i forbindelse med en politipågripelse høsten 2006. Debatten har rast i ettertid, og har blitt tilført flere dimensjoner gjennom andre saker, blant annet pågripelsen av Robert Michael Aconcha-Kohn på Ansgar hotell og ambulansesaken i Sofienbergparken. Det er blitt stilt spørsmål ved politiets pågripelsesrutiner, Spesialenhetens objektivitet og om holdninger og diskriminering i det offentlige generelt. Debatten er helt nødvendig. Politiet i Norge har generelt svært høy tillit i befolkningen. Slik skal det være også i framtida.

Obiora-saken ble opprinnelig henlagt av Spesialenheten for politisaker i vår, noe som vakte sterke reaksjoner. Riksadvokaten beordret ytterligere etterforskning, og har nå saken til vurdering. Det har vært reaksjoner på at mange av sakene til Spesialenheten blir henlagt, og det er hevdet at politietterforskere i Spesialenheten i realiteten etterforsker «sine egne».

Som justispolitikere på Stortinget er det ikke vår oppgave å etterforske og dømme i enkeltsaker. Men det er helt avgjørende at befolkningen har tillit til at anmeldelser av politifolk blir behandlet på en saklig og grundig måte. Bakgrunnen for etableringen av Spesialenheten i 2005 var nettopp å sikre et uavhengig etterforskningsorgan for politisaker. Justisministeren har varslet en evaluering av Spesialenheten, og vi mener i den forbindelse at det er riktig å se om den fungerer i tråd med Stortingets intensjoner. Vi mener også at evalueringa blant annet må se på politiets pågripelsesrutiner, og vurdere andre lands praksis når det gjelder etterforskning av politisaker. I tillegg er det naturlig å vurdere om man bør endre rutinene for suspendering, slik at polititjenestemenn som er under etterforskning i saker som har endt med alvorlig skade eller dødsfall, rutinemessig blir tatt ut av tjenesten, eller omplassert, så lenge etterforskningen pågår.

Politiet blir fra tid til annen satt i situasjoner der maktbruk er nødvendig. Dette har politiet ikke bare rett til, men også noen ganger plikt til. Vi må være trygge på at politiet ikke bruker mer makt enn påkrevd, og at metodene som brukes ikke innebærer unødig risiko. Å sikre en saklig og grundig etterforskning av politiet der det er mistanke om at overtramp blir begått, er viktig. Men det er ikke tilstrekkelig.

Det viktigste må være at rutiner og metoder blir endret dersom de ikke fungerer godt nok. Selv om Spesialenheten henlegger en sak, betyr det ikke at framgangsmåten som er benyttet automatisk er akseptabel eller uproblematisk. Obiora-saken og Aconcha-Kohn-saken har derfor, uavhengig av straffespørsmålet, vist at politiets rutiner for pågripelser må innskjerpes.

Politidirektoratet har derfor sendt ut et nytt rundskriv som omhandler politimetoder ved pågripelser. Halsgrep skal kun benyttes i nødverge, og mageleie skal kun brukes der det er nødvendig og kun inntil politiet har fått kontroll på personen. Hodet skal aldri tildekkes. I tillegg er det gjort endringer i undervisningen på Politihøgskolen i tråd med dette. Vi mener dette er viktige innskjerpelser.

NTNU har nylig utført en undersøkelse i Sør-Trøndelag politidistrikt, der de kartla polititjenestefolks holdninger. Undersøkelsen viste at 15 prosent av de ansatte i distriktet mente at det fantes negative holdninger til innvandrere på arbeidsplassen. Nesten en av ti aksepterte bruk av ord som «pakkis» og «svarting». Dette viser at det er klare utfordringer knyttet til holdninger i politidistriktet, og vi er glade for at politiledelsen tydelig har signalisert at de vil ta tak i dette.

NOVA-forskeren Ragnhild A. Sollund har nylig lansert boka «Tatt for en annen. En feltstudie av relasjonen mellom etniske minoriteter og politiet». Hun konkluderer med at politiet ikke er preget av rasistiske holdninger, men at det eksisterer en mistillit mellom etniske minoriteter og politiet som det må tas fatt i. Derfor er det viktig å rekruttere flere polititjenestemenn og – kvinner som har minoritetsbakgrunn, og det er svært positivt at Politihøgskolen gjennom et målretta arbeid har økt opp- taket av studenter med minoritetsbakgrunn, fra ni i fjor til 29 i år.

PROBLEMATISKE HOLDNINGER: - NTNU har nylig utført en undersøkelse i Sør-Trøndelag politidistrikt, der de kartla polititjenestefolks holdninger. Undersøkelsen viste at 15 prosent av de ansatte i distriktet mente at det fantes negative holdninger til innvandrere på arbeidsplassen. Nesten en av ti aksepterte bruk av ord som «pakkis» og «svarting». Dette viser at det er klare utfordringer knyttet til holdninger i politidistriktet, og vi er glade for at politiledelsen tydelig har signalisert at de vil ta tak i dette. Foto: Scanpix
PROBLEMATISKE HOLDNINGER: - NTNU har nylig utført en undersøkelse i Sør-Trøndelag politidistrikt, der de kartla polititjenestefolks holdninger. Undersøkelsen viste at 15 prosent av de ansatte i distriktet mente at det fantes negative holdninger til innvandrere på arbeidsplassen. Nesten en av ti aksepterte bruk av ord som «pakkis» og «svarting». Dette viser at det er klare utfordringer knyttet til holdninger i politidistriktet, og vi er glade for at politiledelsen tydelig har signalisert at de vil ta tak i dette. Foto: Scanpix Vis mer

Det er fare for at vi vil finne utslag av negative holdninger til minoriteter i flere deler av det offentlige Norge. Regjeringa er nå i gang med en full gjennomgang av diskriminering i statlig sektor, både hva gjelder omfang og hvilke virkemidler som er satt inn for å forhindre det. Vi må være forberedt på at det kan komme ubehagelige fakta på bordet. Og vi må være forberedt på å iverksette kraftigere tiltak mot diskriminering enn vi tidligere har vært vant til.

Etter Obiora-saken