GJENEROBRET: Det syriske flagget vaier igjen over Deir az-Zor, men byen er totalt ødelagt. Foto: AFP/NTB Scanpix
GJENEROBRET: Det syriske flagget vaier igjen over Deir az-Zor, men byen er totalt ødelagt. Foto: AFP/NTB ScanpixVis mer

Etter Raqqas fall er IS raka fant

Den såkalte islamske stat, IS, er verken en stat eller et kalifat lenger. Nå har terrorgruppa mistet omtrent alt territorium – og inntektene fra oljeutvinning i Syria.

Kommentar

Fredag tok den syriske hær med hjelp av Iran og Russland kontroll over den siste store IS-kontrollerte byen i Syria, Deir az-Zor. Samtidig mistet IS-krigerne grensebyen al-Qaim i Irak. Nå står grensebyen på syrisk side, al-Bukamal, igjen. Når president Bashar Assads styrker har tatt den, vil de gjenværende IS-krigerne på begge sider av grensa være relativt isolert.

Siden begynnelsen av 2015 har IS mistet nesten alt område de kontrollerte i Syria og Irak. Den gang var den såkalte staten 90 000 kvadratkilometer stor. I dag skal det ikke være mer enn 3500 kvadratkilometer tilbake – på begge sider av grensa. Mesteparten av området er ørken og halvørken med noen spredte landsbyer. Med tapet av områdene rundt Raqqa som falt i oktober og nå sist Deir az-Zor, har IS også mistet alle oljeinntektene sine. Det var de som smurte IS-maskineriet og gjorde IS-ledelsen i stand til både å kjøpe våpen, lønne krigere og å drive sitt enorme propagandaapparat. For noen måneder siden utvant den såkalte staten opptil 40 000 fat olje om dagen. Inntekten var rundt 40 millioner dollar (ca 327 millioner kroner, red.anm.) i måneden, stort sett gjennom direkte salg med smuglerlastebiler.

Trolig vil IS også miste de gjenværende områdene sine i løpet av kort tid, og da er spørsmålet hva som blir terrorgruppas strategi videre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange tror at gjenværende krigere i økt omfang vil etablere seg i celler og utføre geriljaoperasjoner både i Irak og Syria. Ikke minst er det frykt for at antallet selvmords- og bilbombeaksjoner vil øke, først og fremst i større byer. Det finnes allerede slike celler, og i gjenerobrede byer som Mosul i Irak vet man ikke hvor mange IS-folk som har gått under radaren.

En del krigere vil også trolig ta seg til Afghanistan, Jemen, Somalia og Nord-Afrika, der IS fremdeles har et nærvær. Afghanistan synes å stå som et viktig framtidig operasjonsområde. Der kan terrorgruppa gjøre som sine ideologiske halvbrødre i al-Qaida og opprette treningsleirer, for å utdanne både geriljakrigere og terrorister – som ikke minst kan operere i Europa.

De fleste terroreksperter tror uansett at IS’ fall i Irak og Syria vil føre til mer terror i Europa. Mange av de som nå flykter fra den arabiske slagmarken, ventes å ta seg inn i europeiske land – med falske pass og falsk identitet. Dette vil ikke bare gjelde fremmedkrigere som vender hjem. Europeiske etterretningstjenester vil i tida framover få en nærmest umulig oppgave når de skal prøve å avsløre alle nye terrorister som etablerer seg på europeisk jord.

Fremdeles vil trolig noen grupper av IS-krigere være operative i Irak og Syria, og vi kan komme til å se eksempler på at de rykker inn i en landsby eller by for å plyndre og kanskje ta kontrollen for noen timer eller dager. Det kan heller ikke utelukkes at et nytt militært kaos, der forskjellige grupper slåss mot hverandre i Irak eller Syria, kan føre til økt IS-aktivitet. Det var akkurat slikt kaos IS benyttet seg av i Nord-Syria i 2014 da Raqqa ble okkupert. Det er heller ikke mer enn et par uker siden IS tok kontroll over et par landsbyer utenfor oljebyen Kirkuk i Nord-Irak, etter at den irakiske regjeringshæren hadde kastet den kurdiske peshmergaen ut av byen.

Faren for at de som har beseiret IS vil komme i kamp med hverandre, er stor. Det gjelder ikke minst på kort sikt i Syria. Den syriske regjeringshæren har gjort det klart at hver eneste kvadratmeter av landet skal «frigjøres». Når IS er nedkjempet i grensebyen al-Bukamal, skal de syriske soldatene og deres iranske støttespillere bevege seg nordover, med russisk rådgiverstøtte på bakken og russiske fly i lufta. Områdene i nord kontrolleres av den tyrkisk-støttede frie syriske hær, FSA, og den av Tyrkia hatede kurdermilitsen YPG. Den nye syriske hær, NSA, der YPG er den viktigste militsen, tok i oktober Raqqa fra IS. Nå vil Assad ta byen fra NSA. Også når det gjelder FSA, som blant annet har kontroll over den nordlige delen av Raqqa, inkludert noen oljefelt, kan det komme til blodige sammenstøt med Assad-styrker.

Og det er i disse områdene risikoen for en ny storkonflikt ligger. FSA og spesielt NSA støttes av USA. Russland og Iran støtter som vi vet Assad. Hva gjør landene som driver stedfortrederkrig i Syria hvis Assad-styrker barker sammen med NSA eller FSA-soldater?

Forhåpentligvis kan man komme til en dialog før USA og Russland kommer direkte i konflikt med hverandre. En ny FN-ledet runde med Syria-forhandlinger skal etter planen starte i Genève 26. november. De tidligere forhandlingsrundene har vært resultatløse. Denne gang står det mer på spill enn noensinne – selv om IS nesten er nedkjempet.