Etter samlivsbruddet

Sviktende omsorgskapasitet er

dessverre like utbredt blant mødre

som blant fedre, skrev Victor

Gundersen, pappa, på debattplass i Dagbladet.

«Det første man må gjøre er å få vekk psykologene med deres eneforelderdogmer og tilknytningshierarki. Så kan vi ta for oss juristene med deres sammenblandinger av makt og omsorg.

Ole Texmo

«Min sympati er aller mest hos barna. Som enslig mor til flere, vet jeg at det å ikke se pappa, gjør noe med mine barn. Egen erfaring er at maks tålegrense for å ikke se pappa, er i underkant av 14 dager, og da trenger ungen et «pappabad», altså TID sammen med pappa.

K.B. Bruun



«Riksrevisjonen slakter fagfolks kompetanse innen psykiatri. Mange av disse fungerer som sakkyndige! Konflikter i barnefordelingssaker eksploderer når sakkyndige kommer med sine uvitenskapelige vurderinger.

Rune Fardal



«Det er ingenting som tyder på at dagens ordning er til «barnets beste», så hvem er det «de profesjonelle aktørene» prøver å lure?

Mor



«Lite ante jeg da jeg skulle bli far hva det kunne komme til å innebære for mitt/mine barn og meg selv som far i framtida av overprøvelser fra min daværende kjære.

rojsn



«Hold fokus på barnas beste – og på den stadig økende mengde dokumentasjon som viser at det beste for barna er samarbeid og dialog, og pappakontakt. Både samfunnet og mødrene trenger modningstid. Dessverre.

Per