Oslo 20121114 Hans Rossine. (Hans Daniel Rossiné) Dramasjef i NRK TV.
Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
Oslo 20121114 Hans Rossine. (Hans Daniel Rossiné) Dramasjef i NRK TV. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Etter slaget

NRKs nye dramasjef må ha teft for særegne historier, og forståelse for tv-seriens nye posisjon.

Det ville blitt for vanskelig i lengden, det er klart det ville blitt dét. Etter å ha utkjempet norsk kulturlivs svar på slaget ved Waterloo i avisspaltene i høst, mot en nær sluttet rekke av norske filmregissører, har NRKs dramasjef Hans Rossiné meldt overgang til ny jobb.

Ifølge NRK har fratredelsen vært planlagt lenge, men fjorårets tumulter viste at tilliten som må være mellom en dramasjef og de kreative krefter han er avhengig av, ikke var til stede.

Og mens NRK Dramas Napoleon er på vei mot St. Helena, glipper folket med øynene og spør seg hvem som skal etterfølge ham. En ny dramasjef bør i alle fall ha to sentrale egenskaper som kan bidra til å løfte NRK inn i tv-dramaets æra.

Den første egenskapen er teft og selvtillit til å lete frem sterke stemmer og skyve dem frem. Satsningene til NRK Drama under Rossiné bar preg av seifing. Storsatsningene var for det meste basert på kjente norske romaner — «Berlinerpoplene», «Erobreren», «Buzz Aldrin» og «Halvbroren» — eller etablerte historiske skikkelser — Henrik Ibsen i «En udødelig mann», kong Haakon og dronning Maud i «Harry and Charles».

Kvaliteten på disse har variert fra solid til skrekkinnjagende, med de fleste makelig hvilende i middelmådigheten. Men sett under ett er det et repertoar fra en usikker impresario, som lener seg på historier og persongallerier publikum har et forhold til fra før snarere enn å skape dem selv.

Slik har NRK Drama slitt med noe av den samme virusinfeksjonen som rir internasjonal filmbransje. Filminvestorer nøler og frykter for avkastningen, og Hollywoods svar har vært å skyve spennende skjebner vekk fra kinolerretet til fordel for allerede populære superhelter og tenåringsvampyrer. Det er langt mindre risikabelt enn å forsøke å bygge opp en relasjon mellom filmhelt og filmpublikum fra bunnen av. Det er også forferdelig mye kjedeligere.

Den andre egenskapen som bør finnes hos den nye dramasjefen er forståelse for tv-dramaets egenart og unike posisjon. Den internasjonale trenden har vært åpenbar lenge: Det er til tv-formatet de ambisiøse, originale fortellerne har løpt etter at mulighetene i filmbransjen ble færre og kunstnerisk fattigsligere.

Tv-seriens struktur åpner for å skape unike skikkelser. De er mindre definert av språk og indre monologer og mer av ytre karakteristika enn litterære personer, de har historier som seeren kan følge over lengre tid og gjennom flere slynger enn filmhelten. De siste ti årene har en rekke karismatiske popkulturelle personligheter blitt skapt gjennom slike reiser: Tony Soprano, Don Draper, Carrie Mathison. NRK Dramas nye sjef bør snarere enn Napoleon være en Dr Frankenstein, og skape noe nytt og levende som ikke har levd før.