Uskylden er for lengst brutt. Facebook er i dag like mye forbundet med deling av brukerdata som kan ha lagt til rette for valgmanipulasjon, som deling av bilder av vinglass i solnedgang. På forbløffende kort tid har det sosiale nettverket gått fra å være en areana som åpnet nærmest ubegrensede muligheter, til å bli en plattform med like ubegrensede utfordringer for samfunnet. Det er ikke vanskelig å slå fast at vi har vært naive.
Det definitive bruddet kom med Cambridge Analytica-skandalen, som kan ha vært med på å påvirke utfallet av det amerikanske presidentvalget. Etterpå har det vært en stri strøm av lekkasjer og avsløringer, nå sist i dag gjennom et internasjonalt journalistnettverk der blant andre Dagbladet har kunnet fortelle om hvordan selskapet skal ha lobbet svært aktivt mot ny personvernlovgivning i EU. Dokumentene bak avsløringen stammer fra 2012 og 2013. Det viser at selskapet i lang tid har vært villige til å bruke sin betydelige påvirkningskraft og sine enorme ressurser til å massere samfunnet i den retning som tjente selskapet og deres forretningsmodell. Vi er nå kommet til et punkt hvor det er viktig å spørre: hva kan vi lære av dette?
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger