OMSTRIDT: Kunstverket som vant konkurransen om et minnesmerke for 22. juli har vært omstridt. Den svenske kuntneren Jonas Dahlberg ønsker å grave ut materiale fra Sørbråten ved Utvika og på den maten skape et arr i landskapet til minne om 22. juli. Massene som graves ut skal brukes i et minnested i regjeringskvartalet i Oslo. Foto: Jonas Dahlberg Studio / NTB scanpix
OMSTRIDT: Kunstverket som vant konkurransen om et minnesmerke for 22. juli har vært omstridt. Den svenske kuntneren Jonas Dahlberg ønsker å grave ut materiale fra Sørbråten ved Utvika og på den maten skape et arr i landskapet til minne om 22. juli. Massene som graves ut skal brukes i et minnested i regjeringskvartalet i Oslo. Foto: Jonas Dahlberg Studio / NTB scanpixVis mer

Etterlatte frykter at 22.juli-minnestedet blir en bauta over gjerningsmannen

Flere protesterer.

(Dagbladet): - Jeg liker ikke å skrike høyest, men noen ganger må man si ifra. Dette kunstverket er fælt, og det vil være en hyllest til Breivik, ikke ofrene. Man kan lage et mye mer verdig minnesmerke et annet sted, sier Rita Victoria Føreland til Dagbladet.

Hun er en av de etterlatte etter 22. juli. Hennes sønn Thomas Margido Antonsen ble drept på Utøya i 2011. Han ble bare 16 år.

Moren forteller at hun har slitt med tung depresjon i åra etter 22.juli. Hun har deltatt lite i den offentlige debatten i etter terroren, men vil nå være med å støtte naboene som protesterer mot minnestedet på Sørbråten.

- Jeg støtter naboene, heltene som faktisk var der og gjorde noe da politiet og det offentlige svikta. De satte livene sine på spill for å redde ungdom, men takken er å få dette grusomme kunstverket utenfor stuevinduene sine. Jeg synes virkelig ikke noe om det, sier hun

Et åpent sår

Minnestedet på Sørbråten har vært omstridt siden planene for den kunstneriske utformingen ble annonsert i 2014. Vinnerforslaget «Memory Wound» av den svenske kunstneren Jonas Dahlberg, utgjøres av et kutt over en hel odde på Sørbråten, og er ment å være et åpent sår i naturen som vitner om det grusomme som skjedde.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Debatten om minnestedet har imidlertid blitt som en evig verkebyll for naboene i området.

Mange av naboene var selv med på det dramatiske redningsarbeidet da ungdom flyktet fra Utøya i 2011. De har protestert høylytt mot særlig beliggenheten av minnestedet.

Etterlatte protesterer

Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) skar gjennom og vedtok det omstridte minnestedet i mars i år, på tross av rapporter som sa at dette ville føre til psykiske belastninger for folk i området.

Sanner har blitt hyllet for sin standhaftighet på lederplass i flere norske aviser, og har begrunnet valget med at han ville ta hensyn til de etterlatte i saken.

Men nå protesterer også flere etterlatte. Heller ikke de ønsker det planlagte minnestedet på Sørbråten.

Dagens Næringsliv publiserte nylig en artikkel der de snakket med fem foreldre som fikk den grusomme beskjeden om at deres barn ble drept 22. juli, og som alle er motstandere av planlagte «Memory Wound». Blant dem Sissel Aaseth Stenberg som mistet sin 17 år gamle datter Victoria. Hun ber om at minnestedet skrinlegges både overfor DN og Dagbladet.

Dagbladet har vært i kontakt med ytterligere fem etterlatte som alle har vært kritiske til det planlagte minnestedet i sosiale medier.

- For meg personlig, virker det som AUF og regjeringen ønsker et minnesmerke i god avstand fra Utøya, så slipper de å forholde seg til besøkende og sørgende. Stygt sagt, men dessverre sant, tror jeg. Min datters navn skal IKKE stå på noe minnesmerke på Sørbråten, men det står på minnelunden på Utøya, skriver Gunn Rusten, mor til avdøde Carina Borgund.

De etterlatte Dagbladet har vært i kontakt med trekker fram at de barna som ble drept på Utøya aldri var på Sørbråten, derfor mener de det er unaturlig med et minnested der.

Illustrasjonsbilde av kunstverket som vant konkurransen om et minnesmerke for 22. juli. Foto: Jonas Dahlberg Studio / NTB scanpix
Illustrasjonsbilde av kunstverket som vant konkurransen om et minnesmerke for 22. juli. Foto: Jonas Dahlberg Studio / NTB scanpix Vis mer

- Vi har allerede grava, Utøya, og en bauta i hver kommune. Hvor mange steder for å minnes trenger vi?, spør Mai Britt Rogne som mistet sin datter Ida 22. juli.

Hun trekker også fram, som flere av de etterlatte vi har snakket med, at hun vil skjerme naboene.

- Jeg vil ikke at de stakkars naboene som faktisk reddet mange ungdommer den dagen, skal måtte se dette hver dag. Jeg vil heller ikke at dette skal bli en offentlig plass som viser fram det som skjedde, sier hun.

- Hvorfor skal alle disse fenomenale menneskene som bor der oppe, og som satte livet sitt på spill den dagen, for å redde flest mulig av de på Utøya, få dette som en livslang, daglig påminnelse om denne skjebnesvangre fredagen, da politi og de ansvarlige lot en gal mann gå rundt i cirka halvannen time og bare drepe for fote uten at de grep inn, mener Rusten.

Flere av de etterlatte fortviler over at de ikke mener de er hørt av hverken regjeringen eller Støttegruppa. De frykter også at det planlagte minnestedet vil bli en bauta over gjerningsmannen, ikke et minnested for ofrene.

Glade for støtten

Naboene i Utstranda vel har varslet rettssak mot staten i forsøk på å stoppe det planlagte minnestedet på Sørbråten. De skriver i en mail til Dagbladet at de er takknemlige for støtten fra en fraksjon av de etterlatte.

- Vi har vært bevisst på å ikke ta kontakt og legge press på de etterlatte i denne saken. De er utsatt for stort press i saker som har utspring i 22. juli, 2011 fra Nasjonal Støttegruppe for 22. juli hendelsene og AUF/AP, skriver Anne-Gry Ruud i velforeningen og legger til:

- Vi er takknemlig for at disse etterlatte nå står åpent frem og viser at Staten ikke har den støtten blant de etterlatte som de påberoper seg å ha. Disse etterlatte er behandlet på samme måte som redningsmenn og «naboer» - vi er aldri blitt inkludert og aldri blitt spurt.

Navnene på ofrene fra Utøya skal etter planen graveres inn i kuttet på minnestedet på Sørbråten. Men flere etterlatte vil ikke ha navnet på sine barn der. Foto: Jonas Dahlberg Studio / NTB scanpix
Navnene på ofrene fra Utøya skal etter planen graveres inn i kuttet på minnestedet på Sørbråten. Men flere etterlatte vil ikke ha navnet på sine barn der. Foto: Jonas Dahlberg Studio / NTB scanpix Vis mer

Lisbeth Kristine Røyneland, leder i Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli-hendelsene, skriver i en mail til Dagbladet at hun mener de berørte gruppene har vært involvert og hørt i prosessen, men trekker fram at det er lokale og nasjonale myndigheter som tar beslutningene.

- Det ligger en svært grundig prosess forut for regjeringens beslutning. Vi har tillit til regjeringens arbeid med saken og prosessen som har brakt oss dit vi er nå. Men det er viktig å realisere planene, skriver hun og legger til:

- Vi ønsker å få minnestedene reist som steder hvor hele nasjonen kan sørge og minnes. Vi mener regjeringens foreslåtte minnesmerker vil bli sterke og verdige. Det er trist at dette også skaper negative reaksjoner. Vi ber om at alle som engasjerer seg, uansett synspunkt, tar hensyn til hverandre og holder meningsutvekslingen god, faktabasert og saklig. Ingen berørte tjener på å såre hverandre, skriver hun.

AUF-leder Mani Hussaini skriver til Dagbladet at han synes det er merkelig at denne kritikken rettes mot ungdomspartiet til Arbeiderpartiet i denne sammenhengen.

- Vi har absolutt ikke vært med på å presse frem Sørbråten som minnested, og har ikke hatt noe med beslutningen av hverken sted eller utforming av minnesmerket å gjøre, skriver han og legger til:

- Påstanden om at vi ønsker et minnesmerke i god avstand fra Utøya faller på sin egen urimelighet, da vi selv har bygget et minnested på øya som er åpent for etterlatte og overlevende når de måtte ønske. Dette minnestedet har også allerede vært mye benyttet etter at det åpnet i fjor sommer.

Tilbyr skjermingstiltak

Dagbladet har vært i kontakt med kulturdepartementet for en kommentar fra kulturminister Linda Hofstad Helleland, men departementet viser til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).

Kommunalminister Jan Tore Sanner svarer ikke direkte på påstandene til de etterlatte, men skriver i en epost til Dagbladet at han har stor respekt for følelsene i denne saken.

- Usikkerheten rundt etableringen av et minnested har vært en ekstra belastning for alle involverte. Dagens regjering har hatt et sterkt ønske om å finne en samlende løsning, men det har ikke vært mulig. Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli-hendelsene, AUF, Hole kommune og Utstranda velforening har vært samtalepartnere i prosessen rundt etableringen av minnestedet. Regjeringen har også hatt dialog med de parlamentariske lederne i Stortinget før reguleringsplanen ble vedtatt nå i mars, skriver han og legger til:

- Vi vil legge til rette for at naboene og Hole kommune kan bidra med forslag til skjermingstiltak slik at belastningen blir minst mulig for nærområdet, sier statsråd Jan Tore Sanner

Les også: Flere mener kunstneren kan ha kopiert andre ideer.