«Den store svindelen»

Etterlatte raser etter sjokk­påstander i ny bok

Boka hevder politivoldsaken i Bergen var «norgeshistoriens største forskningssvindel». Nå er utgivelsen utsatt.

FORSKERNE: De to forskerne Gunnar Nordhus (t.v.) og Edvard Vogt presenterte boka «Volden og dens ofre», som ble gitt ut av Cappelen. Den handler Politivoldsakene i Bergen. Foto: NTB Scanpix
FORSKERNE: De to forskerne Gunnar Nordhus (t.v.) og Edvard Vogt presenterte boka «Volden og dens ofre», som ble gitt ut av Cappelen. Den handler Politivoldsakene i Bergen. Foto: NTB ScanpixVis mer

«De lurte hele Norge», heter det på coveret til boka «Den store svindelen», som etter planen skulle gis ut 25. mars i år.

Boka sto på vårlista til forlaget Vigmostad & Bjørke, men er nå fjernet. Det melder Bergens Tidende mandag.

I bokomtalen fra forlagets vårlister står følgende: «De fikk hele Norge til å tro at politivold var et stort problem. Men prosjektet var norgeshistoriens største forskningssvindel».

- Grove påstander

Boka tar for seg forskningsprosjektet som la grunnlaget for saken som seinere er blitt kalt «Politivoldsaken i Bergen», der avdøde voldsforsker Edvard Vogt og Gunnar Nordhus undersøkte omfanget av politivold i Bergen.

Forlaget skriver videre at boka vil «rokke ved vår oppfatning av nær historie», og «du tror det ikke før du leser det».

Edvard Vogts etterlatte reagerer på den varslede utgivelsen. Ivar Chelsom Vogt, en av Vogts fire barn, sier til Dagbladet at han ikke visste noe om boka før de så pressemeldingen fra forlaget.

De etterlatte skal i januar ha sendt et brev til Vigmostad & Bjørke, der de stiller spørsmål ved forhåndsomtalen av boka.

«Pressemeldingen fremmer grove påstander om politivoldsforskningen som min nå avdøde far Edvard Vogt gjennomførte på 1970- og 80-tallet (...)», står det blant annet i brevet, ifølge Bergens Tidende.

«Den store svindelen» er skrevet av krimforfatter Tom Kristensen, tidligere BT-journalist Bjarne Kvam og tidligere NRK-journalist Per Christian Magnus.

- Svindel

- Jeg kan bekrefte at vi jobber med en viktig bok om politivoldsaken, men utover det har jeg ingen kommentar, sier forlagssjef Elizabeth Sellevold til Dagbladet.

Boka tar utgangspunkt i upublisert arbeid fra Bjarne Kvam, som arbeidet som journalist for Bergens Tidende på 90-tallet, og fulgte den såkalte «politivoldsaken i Bergen».

ANDERS BRATHOLM: Professor Anders Bratholm leder granskningskomiteen som ble nedsatt for å undersøke politivoldsakene i Bergen. Her fra 1990, da han presenterte ei ny bok om saken. Forfatterne anklager ikke Bratholm for å ha vært med på den påståtte svindelen. Foto: NTB Scanpix
ANDERS BRATHOLM: Professor Anders Bratholm leder granskningskomiteen som ble nedsatt for å undersøke politivoldsakene i Bergen. Her fra 1990, da han presenterte ei ny bok om saken. Forfatterne anklager ikke Bratholm for å ha vært med på den påståtte svindelen. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Det er ei bok med mye sensitivt stoff, og jo mer sensitivt stoffet er, jo mer kvalitetssikring må gjennomføres, sier Kvam til Dagbladet.

Han vil ikke kommentere interne prosesser i forlaget, men sier utsettelsen skyldes kvalitetssikring av teksten.

- Vi mener vi kan bevise at dette er en stor forskningssvindel. Da er det klart at det er veldig viktig å ha alle detaljer på det rene. Med så kontroversielt stoff som dette, er det ikke unaturlig at man går et par ekstra runder.

I 1981 ga Vogt og Nordhus ut en 12 000 sider lang rapport, forteller Kvam. Rapporten ble seinere utgitt i bokform under tittelen «Volden og dens ofre». Denne rapporten er basisen for det som seinere ble politivoldssaken i Bergen, ifølge Kvam.

- Uten den hadde det ikke vært noen politivoldssak.

Familien reagerer

Utgangspunktet for boka er en nøye gjennomgang av denne rapporten.

- Bakgrunnen for vår konklusjon er kompleks, og gjelder ikke bare ett forhold. Det er et sammensatt bilde, et puslespill. Det kan ikke forklares i en håndvending, sier han, og utdyper:

- Vi har brukt tradisjonelle journalistiske metoder, og mener vi kan bevise at Vogt og Nordhus på viktige punkter ikke har gjort det de sier at de har gjort.

Mellom 1988 og 1998 pågikk en langvarig rettsprosess mot informantene til Nordhus og Vogt, noe som etter hvert fikk navnet «bumerangsakene».

- Da Høyesterett i 1998 gjenopptok bumerangsakene, uttalte de at bergenspressen ukritisk hadde støttet politiet i deres forsøk på å dekke over politivolden, sier Ivar Chelsom Vogt til Dagbladet. Han er sønnen til forskeren Edvard Vogt.

Vogt mener Bergens Tidende var verst, og at Bjarne Kvam var deres hovedjournalist på saken. Han hevder at Kvam allerede i 1998 varslet at han ville «forsøke å renvaske seg i form av ei bok om saken».

- Man kan bare lure på hvorfor han ventet til de sentrale aktørene var døde eller svekket av alderdom før han våget å utgi den, sier han.

- Prematurt

Bjarne Kvam har blitt forelagt uttalelsene til Vogt. Han avviser at han var hovedjournalist i politivoldsaken.

- Jeg kjenner meg ikke igjen i denne beskrivelsen, og har overhodet ikke noe behov for å renvaske meg, sier han.

Han er også kjent med klagebrevet som familien har sendt til forlaget.

- Jeg synes at å begynne å polemisere mot en tekst man ikke har lest, det blir rett og slett prematurt. Vi kan diskutere når boka foreligger, sier han.

Han avviser at det er sammenheng mellom klagene og utsettelsen.

Dagbladet har vært i kontakt med advokat Håkon Brækhus, som representerer forskeren Gunnar Nordhus. Han kjenner til presentasjonen av forskningsrapporten som «norgeshistoriens største forskningssvindel», men sier han ikke har fått tilgang på manuskriptet.

- Vi kan derfor heller ikke kommentere innholdet, sier Brækhus til Dagbladet.

Kraftig kritisert

Med «Volden og dens ofre» mente Vogt og Nordhus å kunne vise at politivold var et utstrakt problem i Bergen, med omtrent 360 tilfeller årlig. Forskerne skal ha jobbet med materialet siden 1970-tallet.

I HØYESTERETT: Professor Anders Bratholm etter at Høyesterett vedtok å gjenoppta politivoldsakene. Foto: NTB Scanpix
I HØYESTERETT: Professor Anders Bratholm etter at Høyesterett vedtok å gjenoppta politivoldsakene. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Et granskningsutvalg opprettet av Justisdepartementet, ledet av avdøde professor Anders Bratholm, gikk i stor grad god for Vogt og Nordhus sine påstander, men begge deler møtte kraftig kritikk i offentligheten.

- Bratholm har en rolle i dette, som forsvarer av forskningsarbeidet. Vi mener at han har vært naiv, og selv om han ikke har begått svindel med overlegg, har han vært uaktsom, hevder Kvam.

Professor Anders Bratholm døde i 2010. Hans sønn Johan Bratholm sier han ikke kjente til arbeidet med boka «Den store svindelen» før denne uka. Han reagerer på forfatterens framstilling av faren.

- Min far var en veldig arbeidsom mann, og hadde svært lang forskningserfaring. Han brukte omtrent 25 år av sitt arbeidsliv på denne saken. At han ikke skulle oppdaget det, hvis det var forskningsmessig fusk, det synes jeg er veldig merkelig, sier han til Dagbladet.

BOOMERANG: Forskerne her sammen med medspillere under boomerangsaken i Bergen i 1998: Anders Bratholm (f.v.), Tomas Mathiesen, Ståle Eskeland, Gunnar Nordhus og Edvard Vogt. Foto: NTB Scanpix
BOOMERANG: Forskerne her sammen med medspillere under boomerangsaken i Bergen i 1998: Anders Bratholm (f.v.), Tomas Mathiesen, Ståle Eskeland, Gunnar Nordhus og Edvard Vogt. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Etisk problematisk

Johan Bratholm mener det er etisk problematisk at boka kommer nå, når alle de som arbeidet med boka er døde.

- Jeg må påpeke det etisk problematiske i at de aller fleste som kjente saken og jobbet med den, er døde. De som kjente saken best er Anders Bratholm og Edvard Vogt, som begge er døde.

Ved siden av Anders Bratholm, har jusprofessorer Johs Andenæs og Asbjørn Kjønstad, kriminolog Nils Christie, professor Ståle Eskeland og advokat Tor Erling Staff vært involvert i arbeid med politivoldsaken i Bergen. Alle disse kunne ifølge Johan Bratholm bidratt til å belyse saken, men de er alle døde.

- Så vil jeg si at dette har vært undersøkt grundig forskningsmessig tidligere. Vogt fikk sin doktorgrad, og også et professorat basert på det samme arbeidet.

Fikk erstatning

I bumerangsakene ble 13 av dem som opprinnelig hadde forklart seg i rapporten dømt for falsk forklaring. I 1996 ble sju av sakene begjært gjenopptatt, og sakene ble tatt opp av Høyesterett. Alle sju ble frikjent.

- Høyesterett avga en kjennelse til støtte for forskerne. Så fikk for øvrig både Vogt og Nordhus erstatning av Justisdepartementet i 2002, sier Bratholm, og fortsetter:

- Min far sa ofte at han ikke kunne utelukke at enkelte av informantene ikke snakket sant, men at den totale vekt av informasjon var så overveldende at det ikke kunne være noen tvil om sannhetsgehalten. Men dette er jo noe helt annet enn forskningsjuks.

Forskerne saksøkte staten ved Justisdepartementet i 2001, og krevde flere millioner kroner i erstatning for økonomisk tap og oppreisning. Partene ble i 2002 enige om forlik.