Bekymret: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Scanpix
Bekymret: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto: ScanpixVis mer

Etterlengtet monarkidebatt

Høyres skrekkfilm-versjon av offentlig debatt om monarkiet, er oppsiktsvekkende dum.

Meninger

Torsdag i forrige uke stemte Stortinget over et forslag om å innføre republikk i Norge, og dermed avskaffe monarkiet. Forslaget ble, nærmest rutinemessig, nedstemt med 137 mot 26 stemmer. Likevel var det interessant at 16 av Arbeiderpartiets (Ap) representanter stemte for å innføre republikk, og at det særlig er mange av de yngre i partiets stortingsgruppe som vil avvikle monarkiet - blant andre en av partiets nestledere, Hadia Tajik.

Dette fikk det, i følge VGs reportasje, til å gå «kaldt nedover ryggen» på kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Han sier at dersom Arbeiderpartiet «vil ha en palassrevolusjon, så synes jeg vi må forvente at diskusjonen tas i åpent lende». Videre er han «bekymret for at nesten hele den kommende generasjonen av Aps stortingspolitikere» vil «gjøre slutt på den institusjonen i Norge som har den største og bredeste oppslutningen i befolkningen». Isaksens partikollega Henrik Asheim framførte en liknende «sjokk og vantro»-aktig kritikk mot Ap i NRK Dagsnytt atten, men henvisning til at det er mot folkeviljen.

Høyres skrekkfilm-versjon av offentlig debatt om monarkiet, er oppsiktsvekkende dum. At det finnes sterke republikanske krefter i Ap er ingen nyhet, og det kan i alle fall ikke være et argument mot en politisk standpunkt at det mangler flertall i befolkningen. Retten til prinspiell tenkning rundt landets styreform kan ikke være forbeholdt de som selv kaller seg «prinsipielle monarkister», slik Isaksen gjør.

Debatten vi har sett denne uka, viser at monarkidiskusjonen i dette landet lider av surstoffmangel. Det er for lite offentlig debatt om kongefamiliens rolle, økonomi og graden av åpenhet. Det er årsaken til at Dagbladet denne uka startet en artikkelserie om kongehusets økonomi, der vi til nå for første gang har avslørt den reelle prislappen på monarkiet, den sterke veksten i utgiftene og lønnsnivået blant ledelsen ved slottet. Vi har også påpekt det sterkt problematiske ved at kongehuset er unntatt offentlighetsloven. Det er kun ledelsen ved slottet, og en ekstern revisor, som har detaljert innsyn i bruken av de offentlige pengene kongehuset får til å utføre sine offisielle plikter.

Åpenhet om pengebruken vil gi et bedre grunnlag for reell debatt. Forhåpentlig kan det også bidra til å gjøre slutt på at republikanere på Stortinget blir gjenstand for mistenksomhet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook