DEBATT

Etterlyser fullmakter hun allerede har

Da justisminister Listhaug skulle begrunne behovet for å innføre ekstraordinære fullmakter, pekte hun på eksempler hvor dette unntaksbehovet allerede er forsvarlig ivaretatt innenfor dagens lovverk.

OVERFLØDIG: SYlvi Listhaugs forslag til ekstraordinære fullakter er allerede dekket iav dagens lovverk, og dermed overflødige, skriver artikkelforfatteren.
OVERFLØDIG: SYlvi Listhaugs forslag til ekstraordinære fullakter er allerede dekket iav dagens lovverk, og dermed overflødige, skriver artikkelforfatteren. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Regjeringen har tidligere i vinter fått kraftig kritikk fra mange hold for beslutningen om å sette ned et utvalg som skal vurdere om dagens beredskapslovgivning bør utvides, slik at regjeringen får mulighet til å midlertidig å gjøre unntak fra lovgivning eller suspendere ellers lovpålagte rettigheter - ikke bare i krig og lignende ekstremsituasjoner, men også i andre (og noe mindre alvorlige) krisesituasjoner. Eksemplene som nevnes i mandatet er den store tilstrømningen av asylsøkere i 2015, samt «naturkatastrofer, ulykker, pandemier og sammenbrudd i infrastruktur».

Kritikerne advarer om at det å gi regjeringen slike fullmakter til å omgå Stortinget som lovgivende myndighet, er et brudd med Grunnlovens grunnleggende maktfordelingsprinsipp og bør forbeholdes de aller mest ekstraordinære situasjoner som truer hele samfunnsstrukturen, og ikke den typen 'mindre' kriser som det her er snakk om.

Til dette har Justisdepartementet svart at de slett ikke har forhåndskonkludert om hvorvidt en slik generell sektorgripende fullmakt er berettiget eller nødvendig - de har kun satt ned et utvalg til å vurdere spørsmålet, og det kan godt hende at konklusjonen blir at behovet ikke er tilstede, eller bør ivaretas på andre måter. Det pekes også på at utvalgets mandat uttrykkelig slår fast at disse fullmaktene uansett ikke vil kunne bevege seg utenfor rammene av «Grunnloven eller internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer