Etterlyser innvandrerromanen

Noman Mubashir har ventet lenge på den store innvandrerromanen. Han er skuffet over at den kommende boka fra innvandrermiljø er skrevet av en middelaldrende, hvit mann.

Han sikter til Roy Jacobsens roman «Marions slør», som kommer i september. Mubashir tror en person med minoritetsbakgrunn kunne gitt romanen det lille ekstra.

– En som har vokst opp i et bestemt miljø har andre nøkler. Han eller hun vil ha tilgang til innsideinformasjon og kjenner til de kulturelle kodene. Researchen kan kamuflere mye, men det er lett å bli avslørt, hevder han.

Roy Jacobsen er enig i at det er lettere å identifisere seg med et miljø en selv har vokst opp i.

– Det er helt klart. Informasjonen til romanen min har jeg fått gjennom livet, men også gjennom antropologer, forklarer Jacobsen, som vokste opp i en drabantby. Han påpeker at dette ikke er en roman fra et innvandrermiljø.

– Jeg kan bare skrive ut fra mitt eget perspektiv, og romanen er dermed sett fra utsida av det miljøet.

Sultefôret

Mubashir hevder Norge er sultefôret på ei flerkulturell bok.

– Se bare på bøkene til Khaled Hosseini, de selger i bøtter og spann. Folk er nysgjerrige, sier han.

ETTERLYSER NYE STEMMER: Noman Mubashir, som selv har bokhylla full av flerkulturelle bøker, savner bøker skrevet av en nordmenn med minoritetsbakgrunn. Foto: SVEINUNG UDDU YSTAD
ETTERLYSER NYE STEMMER: Noman Mubashir, som selv har bokhylla full av flerkulturelle bøker, savner bøker skrevet av en nordmenn med minoritetsbakgrunn. Foto: SVEINUNG UDDU YSTAD Vis mer

– Innvandrere tar mye plass i samfunnsdebatten; i avisene, i politikken og også på film, men ikke i romaner.

Mubashir mener det er viktig at det kommer ei slik bok for å motvirke fordommer, provosere storsamfunnet og gi leserne mer kunnskap.

– Hadde det ikke vært innvandrere, ville forskere og politikere hatt lite å snakke om.

Skylder på forlagene

Mubashir mener det har skjedd mye i det norske samfunnet etter at Khalid Hussains roman «Pakkis» kom ut i 1986. Han mener forlagene må gå mer aktivt inn i de ulike innvandrermiljøene for å oppdage forfatterspirene.

– Jeg tror ikke de prøver hardt nok. Forlagene bør også ha et ansvar for å gjenspeile det nye norske samfunnet. Hva med skriveverksted og skrivekonkurranser?, spør han.

Direktør i Gyldendal forlag, Einar Ibenholt, deler Mubashirs frustrasjon.

– Dette er romaner vi svært gjerne vil utgi. Manusene vi får inn fra innvandrere leses med stor interesse og det legges ned mye arbeid, sier Ibenholt, og forteller at de jobber aktivt for å få inn minoriteter, blant annet via tips.

– Det kan godt være Mubashir har rett, sier forlagsredaktør i Cappelen, Anders Heger.

– Men det er ikke nok å være flerkulturell, manuset må også leve opp til en normal litterær standard.

Kebabnorsk

Forfatter Roy Jacobsen stiller seg positiv til Mubashirs oppfordringer.

– Vi trenger en litterær stemme fra våre nye landsmenn, og jeg vil hilse den stemmen velkommen, sier han.

Forfatteren tror romanen bør skrives av noen som har vokst opp i Norge.

– Vi trenger tid, og minst én generasjon til før vi får dette til. Hvis ikke blir det kebabnorsk. Men det er absolutt noe som bør jobbes med, sier Jacobsen.

Noman Mubashir har selv bokhylla full av bøker fra det flerkulturelle miljøet.

– Det rører noe ved meg. Jeg husker godt da jeg var 16 år og leste «Bydels Buddha» av britisk-pakistanske Hanif Qureshi. Endelig kom det ei bok jeg kunne identifisere meg med! Den følelsen kan ikke beskrives med ord. Alle unge mennesker har et behov for å identifisere seg med en som likner på en selv.

Vil avblåse jakten

Lektor Unni Malmø har skrevet hovedoppgave i historie om flerkulturelle forfatteres muligheter for å få utgitt litteratur i Norge. Hun mener jakten på den norske innvandrerromanen bør avblåses, fordi den først og fremst er et ønske fra nordmenn.

– Begrepet «innvandrerroman» handler om å tilfredsstille nordmenns forestillinger om innvandring. Vi kan ikke forvente på forhånd at noen skal skrive ei bok etter en viss oppskrift.

Malmø mener heller at kreftene bør settes inn på å få flere forfattere med annen etnisk bakgrunn inn i norsk litteratur, uavhengig av hva slags temaer de skriver om.

Hun mener det er mange grunner til at Norge ikke har flere forfattere med innvandrerbakgrunn.

– Språkproblemer kan være en viktig faktor. Det kan også være vanskelig å komme inn i det litterære miljøet i Norge. Landet er så lite at mye handler om å kjenne hverandre eller ha gått på samme skriveskole. Mange ungdommer som er andregenerasjons innvandrere velger heller å studere medisin eller realfag enn å bli filologer og forfattere, sier Malmø.