Etterlyser kvinner

Programlederne er menn, og i studio sitter stort sett bare menn. Bare én av fire deltakere i «Tabloid» og «Redaksjon En» er kvinner.

Dagbladet har gått gjennom deltakerlista til de to store debattprogrammene på NRK og TV2 siden nyttår. Verken NRKs Viggo Johansen eller TV2s Pål T. Jørgensen klarer likestilling i praksis: Kvinneandelen er 26 prosent. Det eneste temaet i «Tabloid» som samlet flere kvinner enn menn, var om slanking. Unntaket i «RedaksjonEn» var en diskusjon om framtida til Blitz.

- Den lave kvinneandelen viser at vi ikke gjør en god nok jobb. Vi prøver konstant å finne flere kvinner, for min erfaring er at kvinner ofte er bedre enn menn. Kvinner kommer ikke hvis de ikke har noe å levere. Menn har lettere for å si ja selv om de kanskje ikke har like mye kunnskap. Det er nok en del av forklaringen, sier programleder Viggo Johansen i «RedaksjonEn».

Må ha én

Konkurrenten hans i TV2 er heller ikke fornøyd med tallene.

- Målet vårt er at vi aldri skal ha et program uten kvinner. Grunnen er at det alltid gjør en debatt bedre. Men den lave kvinneandelen i programmet speiler samfunnet: Likestillingen er kommet for kort. Det er generelt færre kvinner i de sjiktene vi leter i, sier Pål T. Jørgensen. Han forteller at de i diskusjonene før hver sending alltid gjentar: «Vi må ha med en kvinne, vi må ha med en kvinne!»

Viggo Johansen peker på at det fortsatt er en overvekt av menn som er synsere, blant annet av redaktørene i pressen.

- Kan det være at temaene dere velger er typisk maskuline?

- Tre av fire i redaksjonen som bestemmer kveldens innhold, er kvinner. Det preger sendingene. Samtidig er det kanskje slik at mine preferanser slår gjennom i enkelte valg, sier den tidligere Vålerenga-spilleren, som flere ganger i vinter har satt sport på dagsordenen.

Johansen mener kvinner oftere sier nei. Det er ikke Pål T. Jørgensens researcher enig i. Guri Ofstad Varpe er den som ringer rundt til deltakerne.

- Problemet er ikke at kvinner sier nei, men at det merkes tydeligere fordi det er færre å ta av. For å ta et tenkt eksempel: Vi ønsker en kvinnelig stjerneadvokat i studio. Hvis de to som finnes, ikke kan, må vi velge mellom ti menn, påpeker hun. Samtidig innrømmer hun at redaksjonen kan bli flinkere.

- Det er vår feil også. Vi kan bli bedre til å lete opp kvinner som ikke nødvendigvis har gjort seg bemerket, men som vi vet er like dyktige som den mannlige kollegaen vi har sett mange ganger før.

Medieviter Trine Syvertsen ved Universitetet i Oslo mener alle gjengangerne i debattene er et større problem enn den lave kvinneandelen.

Ikke så farlig

- Jeg mener vi henger oss for mye opp i kjønnsaspektet og overser alder. Det er nokså få personer som i det hele tatt liker og passer til den debattformen disse programmene krever. Det tar mange år å opparbeide seg kompetansen til å spisse uttalelsene, lage et utspill, diskutere det på tv og sove godt etterpå. Mitt inntrykk er at de som mangler på skjermen, er eldre kvinner og unge menn. Unge kvinner som utmerker seg, ser derimot ut til å være svært populære kilder. Gamle menn tar opp plassen for unge kolleger, sier Syvertsen.

Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund er sikker på at redaksjonene gjør alt de kan for å få kvinner i studio.

- Den lave kvinneandelen sier mer om samfunnet vårt enn redaksjonene. I det offentlige rom er kvinnene i et sørgelig mindretall. Det går i riktig retning, men det tar fryktelig lang tid. Overvekten av menn på tv speiler også situasjonen i avisene, fordi man i debattprogrammene ofte er tvunget til å bruke de kildene som har levert premissene i en sak som er oppstått der. Derfor blir det en ond sirkel, sier Kokkvold.

SE, EN KVINNE! Pål T. Jørgensen klarer ikke å fylle tv-studioet sitt med nok kvinner, men Valgerd Svarstad Haugland har vært på besøk sammen med NRK-sjef John G. Bernander.