Etterlyser slankehjelp på skolen

Jørgen Foss (18) , «Pitbullterje» på film, har vært overvektig hele livet. Han skulle ønske han hadde fått profesjonell hjelp med vekta tidligere. Nå etterlyser han en skole mer tilpasset dem som sliter med vekta.

Som 15-åring fikk Jørgen plass i det unike Oslo-prosjektet «Stor & sterk», rettet mot den økende andelen barn og ungdom som har store overvektsproblemer.

– Å starte i så ung alder som mulig er riktig og viktig. Aktivitetstilbud og det psykologiske i å være sammen med andre overvektige på samme alder er avgjørende. Før jeg kom med, kjente jeg ingen på min egen alder med overvekt. Nå kjenner jeg mange. Det er viktig å snakke om erfaringer og bygge hverandre opp, mener Jørgen.

Slankeoperasjon

Det Jørgen synes er best, er at han har fått det sosialt bedre og er blitt i bedre fysisk form.

– Jeg gikk ned i vekt det første året i prosjektet, å følge det opp har ikke alltid vært like lett. Fagfolkene har holdt meg i øra, selv om det ikke alltid er like lett å møte folk i hvite frakker. Jeg hadde insulinresistens, forløperen til diabetes 2, da jeg startet. Nå er det bra, selv om jeg må holde det ved like sier Jørgen.

– Personlig føler jeg at jeg kom litt for seint i gang. Jeg skal nå utredes for slankeoperasjon i løpet av året. Det valget har jeg tatt fordi jeg følte jeg ikke har noe annet valg nå, sier Jørgen

Han ble landskjent gjennom rollen som «Pitbullterje» i suksessfilmen med samme navn. Pitbullterje blir i filmen venn med den minste gutten i klassen, Jim. Filmen ble sett av 210 000 nordmenn og vant Sølvklumpen og en Amanda. Filmen er både alvorlig og tøysete og tar opp viktige tema som alkoholisme, angst og mobbing.

Mobbing er noe skuespiller Jørgen selv har kjent på kroppen.

– Mange mobbes

– Jeg ble mobbet for vekta de fire første åra på skolen. Det var sårt. Jeg vet hva det handler om når jeg får e-poster fra barn og unge som er overvektige og blir mobbet. De føler at de ikke er like mye verd som andre. Jeg er heldig fordi jeg er utadvendt. Mange mister selvtilliten. Ofte følger det dem livet ut. Det blir vanskelig å få jobb, venner, et helt liv. Skolen må gripe tak i dette, bli enda mer oppmerksom, sier Jørgen.

Vi rusler sammen i varm sol i Bjølsenparken i Oslo, ikke langt fra Jørgens barndomshjem på Sagene. Han peker på en barnehage.

– Tenk på alle bursdagsfeiringene, alle kakene, alt sukkeret. Kunne barnehager servere spennende fruktspyd i stedet?

– Slike enkle tiltak er mulig også i skolen. Da ville vil fått en skole også tilpasset oss med vektproblemer og som også bedre kunne forebygget vektproblemer, sier Jørgen og ramser opp:

Annen gym

– Det er viktig å være bevisst på overvekt uten å bli hysterisk. Gymlærere må læres opp til å fokusere på leken i fysisk aktivitet, ikke nødvendigvis hvor mange meter elevene løper og hvor hurtig det går. Tenk på bevegelse som glede! Finn alternative aktiviteter. For en som meg er det belastende å jogge rundt, men i en svømmehall blir jeg vektløs. Det er ikke en riktig måte å komme over bukken på, det er slik vi må tenke, sier Jørgen.

– Det er også ille at gymsalene ofte er i elendig forfatning. På Bjølsen har vi for eksempel en flott hall som står tom på dagtid fordi skolene ikke har råd til å leie den. Gymmen skjer i en sliten gymsal. Tenk så gøy SFO-barna kunne hatt det i en flott hall? Slike mangler er det mange steder i landet. Få inn mer frukt og grønt, fjern vaflene, brusen og bollene fra skolekantina. Gi foreldre mer kunnskap om hva som bør stå på middagsbordet og ligge i matpakka, sier Jørgen og fortsetter med fritiden.

Bedre tilrettelegging

– Idrettslag må klare inkludere alle. Jeg meldte meg på fotballaget som liten. Det var ikke med stort hell. Alle bare løp fra meg, det var ikke godt nok tilrettelagt. Kanskje de lokale klubbene kunne bidratt med å starte mer egnede grupper for de som ikke er aller sprekest?

Sommerferien er snart over og Jørgen fortsetter på dramalinjen på Hartvig Nissens skole. Han har et aktivt liv med vannaerobic, trompetspilling i Bjølsen skolekorps, og en rekke verv. I høstens valg står han også på Aps liste til bydelsutvalget.

– Hvorfor tror du flere barn og unge får overvektsproblemer?

– Det er mange grunner til det. Det er for dårlig kunnskap om hva som er sunt og det er mye lettere å få fatt i usunne ting å spise enn før. En del er også genetisk disponert, noe jeg trolig er. Hele livet har jeg tatt forhåndsregler. Ikke smør, ikke sukker. Skummetmelk. Jeg tenker på hva jeg kan spise, men jeg tenker også på at jeg må leve.

– Hva er det verste med å være overvektig?

– Blikkene. Og alle meningene folk har om meg. Går jeg nedover Karl Johan hører folk hviske ”hysj-hysj” når jeg går forbi.

Han smiler.

– Jeg er Jørgen Foss. Jeg er ikke bare den store gutten, det store monsteret.

“Jeg ble mobbet for vekta de fire første åra på skolen. Det var sårt. Jeg vet hva det handler om når jeg får e-poster fra barn og unge som er overvektige og blir mobbet.”