Etterlysning: Frekkere norsk film

En typisk norsk film handler om en ung mann som skal finne seg selv, som har sex med en moden kvinne og til slutt får høre noen visdomsord fra en svensk alkoholiker. Dette ifølge komikeren Knut Nærum som har spilt rollen som hoffnarr under Norsk Filmfonds todagers selvransakelseskonferanse, «Kvalitet i spillefilm». Ulike definisjoner av begrepet kvalitet, i spennet fra de dype kunstfilosofiske betraktninger til den enkle magefølelsen, er kastet i lufta i en prisverdig vilje til å gjøre opp status over den norske filmen akkurat nå. En av Norsk Filmfonds langfilmkonsulenter, forfatteren Nikolaj Frobenius, har forsøkt å lufte kvalitetsdebatten i en kronikk i Dagbladet under tittelen «Plagsom kvalitet».

HVOR MYE KVALITET orker vi? spør Frobenius. Hans inntrykk som relativt fersk konsulent er at filmbransjen aksepterer middelmådigheten. Kravene til kvalitet kan være farlige for fellesskapstanken. Kvalitet går på bekostning av bekvemmeligheten. Kvalitet er smertefullt. Folk er redde for det elitistiske, for å feile og for ikke å leve opp til forventningene. Norsk filmbransje må løfte seg selv etter håret, mener Frobenius som åpner den statlige pengesekken og fordeler ca. 30 millioner støttekroner hvert år til prosjekter han tror på. I bunken av filmmanus er det langt mellom de dristige prosjektene og langt mellom regissørene med sterke ideer og visjoner. Det kan skyldes mangelen på systematisk talentutvikling i bransjen.

DET FARLIGE E-ORDET i denne sammenhengen kan være elitesatsing. Regissør Erik Poppe, som har fått både Kritikerprisen og Amanda-prisen for «Hawaii, Oslo», ønsker seg en elitesatsing gjennom f.eks. en trefilms-avtale. I stedet for støtte til ett og ett prosjekt, må man våge å satse på det enkelte talent og gi vedkommende regissør friheten til å prøve og feile i en ramme på tre filmer. Eldre norske regissører - mange over 50 opplever nærmest yrkesforbud i dag - må ikke utestenges. Det bør satses mer på karakterdrevne drama for et voksent publikum. Det kunstnerisk dristige må dyrkes framfor å bli kvalt av det brede, forutsigbare og politisk korrekte. Og - et forslag fra Erik Poppe - teaterhøyskolen må bygges ut med et fjerde år med skuespillerutdannelse for film.

DET ER INGEN motsetning mellom å erobre et hjemmepublikum og et internasjonalt publikum. Men det siste krever et høyere nivå av dristighet hos aktørene i bransjen. Finnes det? Ifølge Knut Nærum må man gi regissørene større ropert og høyere stol. Men Nærum ser risikoen i prosjektet: Norsk filmproduksjon koster oss to og et kvart F16-jagerfly i året. Vi skal ha mange gode filmopplevelser for å rettferdiggjøre denne bristen på militær sikkerhet.