Etterlyst: ny ballettsjef

Den Norske Opera er på jakt etter ny sjef for Nasjonalballetten. Søknadsfristen går ut i morgen.

Innen mars 2001 skal den nye sjefen være klar. Ballettsjefen får sammen med operasjefen ansvaret for hva det nye operabygget i Bjørvika skal inneholde.

  • Den som får jobben som sjef for Nasjonalballetten etter Dinna Bjørn, overtar en av de viktigste maktposisjonene i dagens kulturpolitiske landskap. Og for å gjøre det helt klart: Norges opera- og nasjonalballett er kommet for å bli. Riktignok rundt to hundre år etter Danmarks og Sveriges, men framtida er tross alt vedtatt.

Til Den Norske Operas 50-årsjubileum i 2008 skal det nye møtestedet stå klart i Bjørvika. Fra nå av blir spørsmålet: Hva skal det inneholde, og hvem er den rette for ansvaret?

  • I Norge som i resten av den vestlige verden, er dans i alle former i nærmest eksplosiv utvikling. Dansens språk er tidas: ungt, dynamisk, befriende, visuelt, fysisk, grensesprengende globalt. Dans oppfattes umiddelbart, uansett språklige barrierer. Samtidig har dans sine røtter dypt i det allmennmenneskelige behov for å uttrykke oss gjennom kroppens bevegelser.

Et synspunkt som «ballett er finkultur for fiffen» klinger forhistorisk og forstokket. Men synspunktet minner oss om en puritansk, for ikke å si pietistisk fortid i et karrig naturland hvor kroppslig utfoldelse (sport unntatt!) er blitt sett på med inngrodd skepsis. Det er tross alt ikke lenge siden en kvinnelig danser enten var madonna (ballerina) eller skjøge («sparkepike»).

Men kanskje er det et signal om at fordommer og fremmedfrykt er på retur, når selv Frp's stortingsgruppe deltar på kurs i såkalt «kroppsspråk»? Neste framskritt kan jo bli at Frp-ere og andre med akutte behov for å lære å beherske bevegelser, går i Operaen.

  • En grunnleggende forutsetning for å lykkes som toppsjef i landets største musikk- og scenekunstinstitusjon, er evnen til å forstå norsk landskap og røtter, vilje til å stikke fingeren i steinrøysa og orientere seg deretter. Etter over 40 år som lillebror er det kanskje på tide at balletten sidestilles med operaen både organisatorisk og økonomisk? Og på høy tid med en ny, norsk sjef som kan stake ut framtida.

Bare tre av tolv ballettsjefer hittil har vært norske, og i dag mangler det ikke på engasjerte, velkvalifiserte kandidater, grundig orienterte både nasjonalt og internasjonalt.

Norsk dansekunst trenger framfor alt en samlende sjef med et mer ærgjerrig mål enn å bestyre en kopieringsanstalt for det internasjonale standardrepertoaret, fullt som det er av rekonstruerte fortidsverk. Uten selvstendighet og originalitet blir et levende dansekompani fort et museum. «Det prøver vi å unngå, og satser heller på det bare vi kan danse, og bare vi har,» framholdt Nacho Duato, koreograf og sjef for den spanske nasjonalballetten som med internasjonal bravur åpnet fjorårets festspill i Bergen.

  • Skal Nasjonalballetten overhodet ha en framtid, må den få en klar profil og en egenartet identitet. Publikum har krav på å møte det meste av det beste norske dansekunstnere kan by på. Talenter er det nok av, men de må inn i varmen, gis oppgaver, oppmuntring og utfordringer til vekst, til gjensidig inspirasjon. Når nå mulighetene endelig kommer for økt aktivitet, flere originalverk, flere norske nysatsinger, må kreftene samles. Vi har ikke råd til vanntette skott mellom «finkultur» og «folkelig», «klassisk» og «moderne», mellom de to eneste offentlig finansierte kompaniene Nasjonalballetten i Oslo og Carte Blanche i Bergen, mellom frie grupper og institusjoner eller breakdance og hallingkast.
  • Nær og kontinuerlig kontakt og samarbeid med miljøer Norge rundt er ikke Nasjonalballettens minste forpliktelse. Den største utfordringen er å lage godt danseteater med norske krefter for morgendagens publikum.

Norske koreografer vekker stadig oppsikt i utlandet. I Operaen er de et sjeldent syn. Samtidig er bare halvparten ansatte dansere i kompaniet norske. Operaens egen framtidsvisjon lyder slik: «DNO skal være en ledende, europeisk arena for musikkdramatikk og dansekunst, formidlet til et stadig større publikum.» Før vi forventer at noen skal ta DNO alvorlig som «en ledende, europeisk arena» for noe som helst, bør nok en ny sjef bygge opp en nasjonal nasjonalballett.

SUKSESS: Kjersti Alveberg og Synne Skouens «Volven» med Ingrid Lorentzen i tittelrollen er en klassiker i norsk balletthistorie. Hvorfor er det så lenge mellom hver gang noe slikt blir produsert.