SENDT UT: Shaimaa og søsknene er sendt til bomberegnet i Jemen. Regjeringen og samarbeidspartiene diskuterer om sakene til barna som ble sendt ut i høst bør få ny behandling. Foto: Privat.
SENDT UT: Shaimaa og søsknene er sendt til bomberegnet i Jemen. Regjeringen og samarbeidspartiene diskuterer om sakene til barna som ble sendt ut i høst bør få ny behandling. Foto: Privat.Vis mer

Etterlyst: Virkelig løsning på virkelige problemer for virkelige mennesker

Det er i asylbarnsaken Ernas slagord virkelig gjelder.

Kommentar

I dét statsministeren var på vei ut til den ventende pressen på Høyres ordførerkonferanse - mens statssekretær Sigbjørn Aanes ga journalistene noen siste formaninger - stoppet Høyres asylbarn-politiker Ingjerd Schou statsministeren og hvisket henne noen ord. Hva, vet jeg ikke, men statsministeren nikket. Kanskje var det et forslag til svar på et spørsmål som aldri kom. For alt Erna Solberg svarte i dag var at hun ikke ville kommentere sakens substans, at hun ikke har noen reaksjoner på oppslagene om tidsfrister og at hun ikke lar seg presse til hastige beslutninger.

Løsningen på asylbarnfloken skal være nært forestående, kanskje løses den allerede i 5c-møte mellom de fire partilederne i kveld. Det er i så fall på høy tid. Farsen har nå pågått i et halvt år. Saken er ikke først og fremst et problem for norske politikere. Dette handler om barn som er oppvokst i Norge, barn som Shaimaa og Farida. I høst ble de rykket vekk fra sin trygge barndom i Norge med skolegang, venner og fritidsaktiviteter. Farida ble sendt til et liv i utrygghet i Afghanistan og en tilværelse uten skole, uten nettverk, uten et språk å gjøre seg forstått på. Shaimaa ble sendt til et liv på flukt fra Saudi-Arabias bomber, bomber som ifølge Unicef har drept 74 barn i Jemen siden 26. mars.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Erna Solbergs slagord før stortingsvalget i 2013 var virkelige løsninger på virkelige problemer for virkelige mennesker. Problemer blir ikke stort virkeligere enn dette. Og for disse virkelige ungene haster det. Så hva venter hun på?

Svaret er ikke mer hokus pokus enn at Høyre har gått i regjering med det mest innvandringsstrenge partiet vi har, Frp. Til å velsigne samarbeidet har de to av de mest innvandringsliberale partiene, Venstre og KrF. De hadde en avtale på papiret som skulle sikre lengeværende asylbarn bedre behandling. Men da avtalen skulle omsettes til praksis, ble det kaos. Prosessen var mildt sagt rotete da Anders Anundsen sendte ut en mengde lengeværende asylbarn i høst. For dette har han pådratt seg et mistillitsforslag fra de rødgrønne og sterk kritikk fra samarbeidspartiene i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

KrF og Venstre har beveget seg til politikkens ytterste kant og stilt ultimatum: Om ikke regjeringen er villig til å gi barna en ny sjanse, er samarbeidet slutt. Venstres fylkesledere har gitt regjeringen en tidsfrist, fredag klokka 13. Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande forteller at de er lei av å vente.

Det er uklart nøyaktig hvordan løsningen vil bli seende ut, men kravet fra Venstre og KrF har vært følgende: De lengeværende asylbarna som ble sendt ut etter 1. juli 2014 må få sakene sine behandlet på nytt opp mot de nye asylreglene som kom 8. desember.«Lengeværende barn» defineres som barn som har bodd i Norge i mer enn 4,5 år. Ingen skal hentes hjem før saksbehandlingen er over. I praksis kan det dreie det seg om 28 barn. Det er ikke veldig mange familier.

Høyre skal ha ønsket å komme i land med en løsning før påske. Men for Frp-profiler som Carl I. Hagen, Christian Tybring-Gjedde og Jan Arild Ellingsen sitter det langt inne å snu. De har advart partiet mot å gi etter for presset. Erna Solberg har vært avhengig av å få flest mulige med seg. Nå tyder ting på at hun omsider vil lykkes. Til Bergens Tidende i går sa Jan Arild Ellingsen de magiske ordene: «Det er mulig vi kan si ja under forutsetning av at søknaden sendes fra der de oppholder seg, og at de ikke skal hentes til Norge først».

Kanskje har han tatt innover seg at historiene om de virkelige menneskene, som Shaimaa og Farida, engasjerer folk uavhengig av partifarge. Hordalands-vara for Frp, Laila Reiertsen, har i forbindelse med Shaimaas sak etterlyst anstendighet i eget parti. Tallene viser at det ikke er noen vinnersak i grasrota å være streng mot asylbarn. På Dagbladets partibarometer i forrige uke, sank partiet ned til under ti prosent, for første gang siden midt på nittitallet.

For to måneder siden sa Jan Arild Ellingsen at det å hente hjem asylbarna ville være som å kjøre en kniv i ryggen på Frp. Ikke bare det, det ville være som å korsfeste justisminister Anders Anundsens politiske ståsted, mente han. For å dra Ellingsens påske-metafor videre: Dersom de andre partiene får viljen sin, korsfestes Anundsens politiske ståsted, etter å ha blitt pint under Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide. Men så får han stå opp fra de døde tredje dag, slik at han fortsatt kan sitte ved Ernas, den allmektige Moders, høyre hånd.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook