Etterpåklokskapens lys

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

DEN FAMLENDE diskusjonen om hovedstadens byutvikling kan ha nytte av et granskende tilbakeblikk; selv om fortidens byplantabber som regel forblir varige sår i den urbane topologien kan vi lære noe av de feil som er gjort. Oslo har mange slike beklagelige fadeser, kanskje fler enn vi ønsker å se i øynene. Og det begynte allerede på midten av 1800-tallet. Ingen kunne forutse, den gang ferdselen foregikk varsomt med hest og vogn på naturvennlige smale grusveier langs idylliske sjøkanter på begge sider av Oslofjorden, at Mosseveien og Drammensveien snart skulle få selskap av jernbanelinjer og deretter, med privatbilismens brutale ankomst, utvikle seg til plasskrevende asfalterte motorveibarrierer som parallelt med togtraseene i dag utgjør en berlinmur mellom bebyggelse og vann. Begrepet fjordbyen var ikke oppfunnet, man anvendte heller ikke uttrykket «stedskunst», planleggerne var selvsagt ikke i stand til å spå hvordan Oslo skulle vende ryggen til sin skjønne fjord etter hvert som urbaniseringen skøt fart og transportteknologien ble modernisert. Men dette faktum er et av hovedstadens største feiltrinn. Byen mistet kontakten med fjorden, og teknokratene la samtidig elvenes utløp i rør under disse samferdselsårer. I tillegg ble bilveiene ført tvers gjennom sentrum, blant annet over Rådhusplassen, og et godstog forbandt lenge de to jernbanestasjonene via en jernbanelinje rundt Akershus festning. Og som om ikke denne stengsel var tilstrekkelig plasserte man to store skipsverft i de sentrale buktene Pipervika og Bjørvika, tett inntil de offentlige byrom. At en by trenger industri skjønner alle. Men ville vi ha planlagt Oslo på denne måten i 2004? Riktignok åpnes deler av fjordbyen med dagens nytenkende planer, men historiens snublestener har ført Oslo ned på jumboplass på listen blant de maritime hovedstedene i Norden.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer