Etterretning i vår tid

Samarbeidet mellom Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste er kommet over i en ny fase. Det skal nå opprettes en felles analyseenhet for å styrke arbeidet med trusselen fra internasjonal terrorisme, skriver Anne-Grete Strøm-Erichsen og Knut Storberget.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

EN HØSTDAG MIDT PÅ 1990-tallet fanget noen av Etterretningstjenestens medarbeidere på Balkan opp informasjon om at en av partene i den aktuelle konflikten planla å sette fyr på et religiøst forsamlingslokale. Informasjonen ble videreformidlet til den avdelingen som var ansvarlig for sikkerheten i området, og deres inngripen hindret brannstiftingen og gjorde dem i stand til å avklare den spente situasjonen. I et annet tilfelle fikk våre etterretningsfolk greie på at det var plassert en sprengladning i veikanten. Dette var en strekning som var mye benyttet av en norsk avdeling. Soldatene ble varslet slik at de unngikk å havne i det som kunne blitt en livsfarlig situasjon.Disse to eksemplene illustrerer hvordan E-tjenesten arbeider i vår tid, og hvordan den søker å utføre de oppgaver som er angitt i Etterretningsloven. I denne loven blir det innledningsvis minnet om hvorfor vi skal drive med denne virksomheten: Det er fordi vi ønsker å «kartlegge og motvirke ytre trusler mot rikets selvstendighet og sikkerhet og andre viktige nasjonale interesser».

DET ER MED andre ord fundamentale interesser for vårt land Etterretningstjenesten skal ivareta. Dersom det skulle bygge seg opp trusler mot Norge og den sikkerheten vi nyter godt av, så skal de som er ansatt i E-tjenesten oppdage det og si fra, slik at myndighetene får et best mulig grunnlag for å ta beslutninger.Oppgaven er å innhente, bearbeide og analysere informasjon som angår norske interesser sett i forhold til fremmede stater, organisasjoner eller individer, og på denne bakgrunn utarbeide trusselanalyser og etterretningsvurderinger, i den utstrekning det kan bidra til å sikre viktige nasjonale interesser. I loven nevnes det en rekke eksempler på hva slike viktige nasjonale interesser kan være. Et eksempel er norske styrker som deltar i internasjonale militære operasjoner. Et annet er å bringe tilveie informasjon om internasjonal terrorisme. Et tredje er å innhente informasjon om overnasjonale miljøproblemer. Et fjerde eksempel er støtte til forsvarsallianser som Norge deltar i. Og den grunnleggende, nasjonale interessen E-tjenesten skal bidra til å sikre er selvsagt utformingen av norsk utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer