DEBATT

Etterretning, overvåking, frihet og sikkerhet

Dette er et forsøk på å rydde opp i debatten etter avsløringene til Edward Snowden.

UKLART PROBLEM: «Debatten i kjølvannet av avsløringene til Edward Snowden (bildet), har berørt en rekke aspekter knyttet til forholdet mellom individets frihet og nasjonal sikkerhet. Imidlertid har debattene ofte blandet sammen flere elementer, slik at det blir uklart hvilket problem man står overfor», skriver kronikkforfatteren i sitt forsøk på å rydde opp i diskusjonene. Foto: AP/NTB Scanpix
UKLART PROBLEM: «Debatten i kjølvannet av avsløringene til Edward Snowden (bildet), har berørt en rekke aspekter knyttet til forholdet mellom individets frihet og nasjonal sikkerhet. Imidlertid har debattene ofte blandet sammen flere elementer, slik at det blir uklart hvilket problem man står overfor», skriver kronikkforfatteren i sitt forsøk på å rydde opp i diskusjonene. Foto: AP/NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

De siste måneders debatt i kjølvannet av avsløringene til den amerikanske varsleren Edward Snowden, har berørt en rekke aspekter knyttet til forholdet mellom individets frihet og nasjonal sikkerhet, men også om etterretningstjenestenes roller, metoder og kapasiteter.

Imidlertid har debattene ofte blandet sammen flere elementer, slik at det ofte blir uklart hvilket problem man står overfor. Dette er et forsøk på å rydde opp i diskusjonene.

Én type debatt er om etterretningstjenestene har brutt loven. Dette var fokuset etter den kalde krigen og i Lund-kommisjonens gransking av daværende POTs politiske overvåking. Diskusjonen rundt Etterretningstjenestens arkiv på Havnelageret dreiet seg også om dette, ettersom de ikke har anledning til å overvåke norske borgere i Norge.

Men den saken kom det som kjent ikke noe særlig ut av, det er ingen ting som tyder på at Etterretningstjenesten systematisk bryter norsk lov.

En annen debatt er om venner kan eller bør spionere på venner.

Den angivelige avlyttingen av Angela Merkes telefon er et eksempel på dette. Tyskland og andre europeiske land har reagert kraftig på denne og liknende avsløringer av amerikansk overvåking av EU-kontorer og statsledere.Dette er ikke ulovlig i henhold til lovverket i det landet som utfører dette (i dette tilfellet USA), men kan være politisk pinlig og belastende. Imidlertid er dette noe som gjøres av mange land, også blant allierte, så det handler mer om omfang og kapasitet enn om prinsipper.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer