LEDER

Etterutdanning:

Etterutdanning er ikke bare for bedriftenes skyld

Norge som nasjon må også sitte på et mangfold av kunnskap og kompetanse.

REFORMER: Videreutdanning skal ikke bare være for bedriftene, men også for nasjonen som helhet, og for fremtiden. Statsråd Iselin Nybø (V) må være omhyggelig med hvilke reformer som innføres. Foto: Håkon Mosvold Lasen / Scanpix
REFORMER: Videreutdanning skal ikke bare være for bedriftene, men også for nasjonen som helhet, og for fremtiden. Statsråd Iselin Nybø (V) må være omhyggelig med hvilke reformer som innføres. Foto: Håkon Mosvold Lasen / Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Verden endrer seg i rivende fart, men norske arbeidstagere er ikke så opptatt av å henge med som de burde være. Det er en av konklusjonene i den offentlige utredningen «Lærekraftig utvikling». Den teknologiske utviklingen, og det at arbeidstagere må stå i arbeidslivet lenger enn før, gjør ifølge seniorforsker i økonomi Simen Markussens utvalg at det er viktigere enn noen gang at læring og tilegnelse av kompetanse skjer gjennom hele livet. Utvalget foreslår derfor reformer og tiltak som skal gjøre det mer attraktivt både for arbeidsgivere og arbeidstagere å bruke tid og penger på etterutdanning. Noen av tiltakene er gode, andre virker kortsiktige.

Utvalget peker på at det er en betydelig hindring når de som går på dagpenger, ikke får lov å være under utdanning samtidig som de søker på jobber. Dette er et regelverk som er overmodent for reform. De påpeker også at en sentralt styrt organisering av etterutdanningstilbudet har klare svakheter. I dag skjer mye av etterutdanningsarbeidet gjennom snevre og spesifikke bestillinger fra Utdanningsdirektoratet som gjør det mulig for for eksempel lærere å få de studiepoengene de trenger for å være formelt kvalifisert for å undervise i forskjellige fag, men som ikke nødvendigvis er det arbeidsgiverne trenger eller det utdanningsinstitusjonene synes det er interessant å tilby.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer