Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Etterutdanning:

Etterutdanning er ikke bare for bedriftenes skyld

Norge som nasjon må også sitte på et mangfold av kunnskap og kompetanse.

REFORMER: Videreutdanning skal ikke bare være for bedriftene, men også for nasjonen som helhet, og for fremtiden. Statsråd Iselin Nybø (V) må være omhyggelig med hvilke reformer som innføres. Foto: Håkon Mosvold Lasen / Scanpix
REFORMER: Videreutdanning skal ikke bare være for bedriftene, men også for nasjonen som helhet, og for fremtiden. Statsråd Iselin Nybø (V) må være omhyggelig med hvilke reformer som innføres. Foto: Håkon Mosvold Lasen / Scanpix Vis mer
Meninger

Verden endrer seg i rivende fart, men norske arbeidstagere er ikke så opptatt av å henge med som de burde være. Det er en av konklusjonene i den offentlige utredningen «Lærekraftig utvikling». Den teknologiske utviklingen, og det at arbeidstagere må stå i arbeidslivet lenger enn før, gjør ifølge seniorforsker i økonomi Simen Markussens utvalg at det er viktigere enn noen gang at læring og tilegnelse av kompetanse skjer gjennom hele livet. Utvalget foreslår derfor reformer og tiltak som skal gjøre det mer attraktivt både for arbeidsgivere og arbeidstagere å bruke tid og penger på etterutdanning. Noen av tiltakene er gode, andre virker kortsiktige.

Utvalget peker på at det er en betydelig hindring når de som går på dagpenger, ikke får lov å være under utdanning samtidig som de søker på jobber. Dette er et regelverk som er overmodent for reform. De påpeker også at en sentralt styrt organisering av etterutdanningstilbudet har klare svakheter. I dag skjer mye av etterutdanningsarbeidet gjennom snevre og spesifikke bestillinger fra Utdanningsdirektoratet som gjør det mulig for for eksempel lærere å få de studiepoengene de trenger for å være formelt kvalifisert for å undervise i forskjellige fag, men som ikke nødvendigvis er det arbeidsgiverne trenger eller det utdanningsinstitusjonene synes det er interessant å tilby.

Samtidig er det grunn til å sette spørsmålstegn ved den tydelige markedsorienteringen i utredningen. Utvalget mener at den største utfordringen ved dagens etterutdanningstilbud er at det ikke i stor nok grad tar hensyn til arbeidsgivernes behov, og anbefaler kundeorienterte og konkurranseorienterte løsninger for utdanningsinstitusjonene. Men norsk utdanningspolitikk er ikke bare til for arbeidsgivere og bedrifter og for hva de trenger akkurat nå, den er også til for den enkelte student, og for at nasjonen skal være vel forspent med mange forskjellige typer kunnskap og kompetanse.

I en tid preget av så store og raske forandringer er det ikke gitt at det bedriftene har behov for å dag, er det samme som det vil være behov for om tyve år. Det er også betenkelig når utvalget foreslår å nedskalere studietilbudet som tiltrekker seg få studenter. Dette vil gjøre Norges samlede kunnskapsbank mindre mangfoldig.

I stedet er det mulig å se for seg et kreativt samarbeid mellom institusjonene og arbeidsgiverne, der begges interesser og særpreg får veie tungt. Etterutdanningen er tross alt et felt der både kortsiktige og langsiktige hensyn må ivaretas.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media