EU-avstemning om nettets framtid

Nettnøytralitet eller opphavsrett?

VIKTIG AVSTEMNING: EU-parlamentet i Brïussel stemmer i kveld over et foreslått tillegg til den såkalte telekompakken. Satt på spissen står det om nettets framtid, skriver DB.nos kommentator. Foto: SCANPIX
VIKTIG AVSTEMNING: EU-parlamentet i Brïussel stemmer i kveld over et foreslått tillegg til den såkalte telekompakken. Satt på spissen står det om nettets framtid, skriver DB.nos kommentator. Foto: SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet.no): Hva skal veie tyngst: Hensynet til opphavsretten og kulturindustriens villkår, eller borgernes personvern og rett til uavkortet tilgang til et fritt og åpent internett?DET ER ET AV de vanskelige og prinsipielt viktige spørsmålene den såkalte ITRE-komiteen i Europaparlamentet skal ta stilling til når den i kveld stemmer over et tillegg til såkalte telekompakken, en samlet lovgivning for teleområdet i EU.

Telekompakken er dels et forsøk på å styrke forbrukernes rettigheter på nettet, blant annet gjennom å lovfeste retten til fritt valg av bredbåndsleverandør og til å beholde sitt telefonnummer ved bytte av teleoperatør. Men den er mer enn det.

KRITIKERNE FRYKTER at telekompakken kan bety slutten på det frie, åpne og nøytrale nettet, og at den sin ytterste konsekvens kan være et alvorlig anslag mot demokrati og borgerrettigheter.Tilhengerne mener på sin side at fri tilgang til alt innhold på nettet ikke er noen menneskerett, og at ulovligheter som piratkopiering og fildeling må bekjempes med alle midler man har til rådighet.

Som DN.se skriver i denne oversikten over lovforslagets intensjoner og mulige virkninger, inneholder pakken forslag om at nettleverandørene pålegges et langt større ansvar for å gripe inn overfor kunder som bryter opphavsretten.Dagens Nyheter gå så langt som til å slå fast at det er sterke interesser i underholdningsindustrien som står bak telekompakken.I SIN MEST DRAKONISKE FORM kan pakken pålegge nettleverandørene å utestenge kunder som bryter opphavsretten fra nettet, eller å stenge deres tilgang til bestemte nettsteder. Dette vil kunne skje uten rettslig kjennelse, noe som tilsvarer ordningen Frankrikes regjering ønsket å innføre med den såkalte «three strikes»-loven, som ble nedstemt i en dramatisk valgthriller.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer