MER KUNNSKAP TRENGS: De femten forskningsinstitusjonene har gode poenger når de peker på at det trengs mer kunnskap om de omfattende prosessene som skjer i EU, som vil ha stor påvirkning på Norge. Foto: Lise Åserud / Scanpix
MER KUNNSKAP TRENGS: De femten forskningsinstitusjonene har gode poenger når de peker på at det trengs mer kunnskap om de omfattende prosessene som skjer i EU, som vil ha stor påvirkning på Norge. Foto: Lise Åserud / ScanpixVis mer

Mer Europa-forskning:

EU-debatten er for preget av ja- og nei-ståstedene

Det trengs flere kompetente og uavhengige stemmer i den viktige debatten om Europa.

Meninger

Norske forskere bør få midler og anledning til å grave seg dypere ned i de omfattende prosessene som endrer og former Europa. Det ønsker femten forskningsmiljøer, som i et opprop ber regjeringen om å sikre femti millioner kroner til Europa-forskning, en betydelig utvidelse av et forskningsprogram som i øyeblikket rommer ti millioner kroner årlig.

I oppropet fra forskningsmiljøene pekes det blant annet på at Brexit vil forme Europa og forholdet mellom Norge og EU på grunnleggende måter som ingen ennå har oversikt over. De som har signert oppropet, peker på at debatter om valg og tiltak som vil ha massiv påvirkning på Norge, i stor grad foregår utenfor den norske offentligheten – og på at både forvaltningen og næringslivet vil trenge medarbeidere med høy kompetanse på Europa og EU. Alt dette er gode argumenter.

Det de ikke nevner, men kunne lagt til, er at den norske debatten om europeiske spørsmål fremdeles er sterkt preget av fløyene i EU-striden, der debattantenes uttalte ja- eller nei-posisjon preger argumentasjonen. For at de som følger debattene skal bli godt nok opplyst om slagene som står og konsekvensene av utfallene, burde ordskiftet ha flere deltagere med et mer uavhengig, faglig ståsted, som ikke uten videre kan mistenkes å polemisere på vegne av den ene eller den andre fløyen. Det er også snakk om omfattende diskusjoner og reformprosjekter som vil være vanskelig for politikere, som må være opplest på mange felt, å ha oversikt over. Da trengs det andre som følger med.

Femti millioner er, for å si det på fagspråket, innmari mye penger. Om forskningsmiljøene skulle lykkes i å få en så stor økning av Europa-potten som de ønsker, krever det også nøye ettersyn og evaluering av hvordan pengene brukes. Alle forskere vil forske, alle forskere vil argumentere for hvor viktig det er at akkurat deres prosjekter prioriteres. Oppropet ber departementet om penger, men det er jo også en side av saken at det er midler fra EU som finansierer mye norsk forskning. Det virker ikke urimelig å undersøke om ikke EU-midlene også i større grad kan brukes til å granske EU selv, og premissene for måten de styrer blant annet forskningen på.

De femten forskningsmiljøene er verd å lytte til i beskrivelsen av situasjonen og av de fremtidige behovene for kompetanse og innsikt i europapolitiske spørsmål. De fortjener en høyere bevilgning, men, med det, også ansvaret for å begrunne løpende hvordan midlene brukes.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook