Roma-traktaten fyller 60 år

EU er født i krise

Den Europeiske Unionen er et historisk enestående byggverk som i 60 år har haltet seg fram fra krise til krise, fra forlik til forlik, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Når 27 stats- og regjeringssjefer EU i dag feirer sekstiårsdagen for Roma-traktaten i Palazzo dei Conservatori i den italienske hovedstaden truer kriser på mange kanter. Det har det (nesten) alltid gjort. Ofte har de vært omtalt som «verste noen sinne». De feirer idet et land, Storbritannia, for første gang melder seg ut av fellesskapet, og den britiske statsministeren, Theresa May, holder seg unna. For første gang har «bestevennen» til EU gjennom alle år, USA, fått en president, Donald Trump, som ikke bare er vanskelig, som enkelte forgjengere, men upålitelig. Russland under president Vladimir Putin har i mange år utgjort en fare. Med Tyrkia under president Recep Tayyip Erdogan er det i disse dager full diplomatisk krise.

Med sånne venner og naboer har EU fått en skremmende omgangskrets, men har ikke noe valg.

hjemmebane er det heller ikke fritt for strid. Land i Øst-Europa nekter å dele solidarisk på ansvar for flyktninger, mens Hellas og Italia oversvømmes. Euro-krisa er ikke over med splid mellom rike Nord og fattigere Sør, og der ligger Hellas nesten kvalt økonomisk. Italia har livsfarlig høy gjeld, bankene er i krise, økonomien står i stampe og landet er i politisk krise og går kanskje mot nyvalg. Lykkerusen etter Berlin-murens fall, Tysklands samling og utvidelsen østover, et historisk høydepunkt for EU, ble etterpå avløst av «politiske nisser som fulgte med på lasset» østfra. Da festrusen etter å ha sluppet inn og høstet kjempefordeler la seg i Øst-Europa, oppdaget enkelte land plikter i EU som de mislikte. Ungarn og Polen vil ikke ha innblanding fra EU når det gjelder ytringsfrihet og rettsstat.

EU-fiendtlig nasjonalisme og fremmedhat på ytre høyre fløy har vokst fram og utgjør en fare, særlig i kjølvannet av «Brexit». Imidlertid avviste velgerne i Nederland nylig ytre høyre. Marine Le Pen fra Nasjonal Front blir neppe president i Frankrike. Og i Tyskland står valget mellom de klippefaste EU-forkjemperne Angela Merkel og Martin Schulz til høsten.

For å styrke EU vil Frankrike og Tyskland innføre et samarbeid i flere hastigheter, hvor noen land kan gå foran med tettere samarbeid og andre komme etter. Men Polens nasjonalistiske regjering fikk fjernet alle ord om dette fra den slutterklæringa som skal vedtas i Roma, av frykt for å komme i bakleksa. Det endelige vedtaket blir som vanlig et litt utvannet forlik om samhold og styrke.

Presidenten i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, trakk nylig I Europaparlamentet opp fem mulige veier videre for EU. Han spurte «Quo vadis Europa?»: Fortsette som før, bare være et område for frihandel, åpne for flere hastigheter, tettere samarbeid om få saksfelt eller flytte mer makt til felles institusjoner i EU.

Stilt overfor ytre farer og et upålitelig USA må nok flere tenke på om ikke et sterkt EU er det tryggeste.

To fanger i fengselet Ventotene i Italia, Altiero Spinelli og Ernesto Rossi, skrev i 1943 manifestet «For et fritt og samlet Europa», et føderalistisk og sosialdemokratisk opprop som ble EUs ideologiske grunnlag. Men EU har ikke blitt en føderasjon og det sosialdemokratiske har bare delvis temmet frie markedskrefter.

Da seks land underskrev Roma-traktaten i Sala Degli Orazi e Curiazi i 1957 var de uenige om samarbeidet skulle tuftes på politisk eller økonomisk grunn. Europa lå ødelagt av to skrekkelige kriger, så fred var viktigst. De fikk til et forlik gjennom tvetydig tekst og vidt rom for tolking. Dagen etter, 26. mars, kalte avisa Le Monde de 248 artiklene for «en ganske uvanlig fruktsalat hvor reglene og de mangfoldige unntakene står imot hverandre.» Sånn har det fortsatt videre i traktatene fra Maastricht og Lisboa. Heri ligger EUs «arvesynd».

Grunnleggerne skapte en suksess som de ikke kunne drømme om. Ikke bare har EU sikret fred i Europa, men også skapt et indre felles marked og en felles mynt, åpnet grensene mellom landene, utvidet fra seks til 28 (snart 27) medlemmer, deri tatt inn tidligere diktaturer i vest og tidligere kommunistiske stater i øst og samler nå 510 millioner innbyggere.

Mye går også galt, men EU er rammet av mange myter. Byråkratiet er elefantsjukt og mangler folkevett, sies det. Nei, det er forholdvis lite og svært dyktig, men det legger seg kanskje opp i litt for mye småtteri. Når noen i Øst-Europa sammenlikner EU med Sovjetunionen, snakker de mot bedre vitende. Påstander fra «Brexit»-tilhengere må på folkelig språk kalles rein løgn.

Ingen får det, kanskje heldigvis, helt som de vil i EU. EU er et samarbeid mellom 28, snart 27, land som «dessverre» alle ligger i Europa, der de bor så tett på hverandre og er såpass ulike at det er umulig å unngå stadige krangler. Men det var derfor Roma-traktaten ble skrevet og EU oppsto.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook