EU: EU står i veien for å bekjempe skatteparadiser, skriver Ole Kvadsheim i Ungdom mot EU. REUTERS/Dado Ruvic/Illustration
EU: EU står i veien for å bekjempe skatteparadiser, skriver Ole Kvadsheim i Ungdom mot EU. REUTERS/Dado Ruvic/IllustrationVis mer

EU er langt fra et sosialdemokratisk paradis

EU står i veien for å bekjempe skatteparadis, mener Ole Kvadsheim i Ungdom mot EU.

Meninger

Johannes Bangum fra Unge Venstre hevder i Dagbladet 31. august at EU har blitt til et slags sosialdemokratisk paradis, med begrunnelsen at EU nylig påla Apple å tilbakebetale 14 milliarder euro i skatt til Irland.

Det er liten tvil om at skattekravet Apple nå mottar er en seier for dem som ønsker et mer rettferdig skattesystem, men det er derimot naivt å tro at dette vil rokke ved EUs tradisjonelle linje i møte med skatteparadiser.

Apple-saken endrer ikke på EUs traktatfestede mål om fri flyt av kapital, varer, tjenester og arbeidskraft, og problemene dette har ført med seg.

Den økonomiske integrasjonen i EU har gitt selskaper muligheten til å flytte betydelige pengesummer mellom land uten noen form for gjennomsiktighet, samtidig som den frie etableringsretten har sikret selskaper muligheten til å velge og vrake mellom ulike skatteregimer.

Den utviklingen tømmer sakte men sikkert verktøykassen som nasjonalstater har til rådighet i kampen mot skatteflukt.

Den 25. august kunne man dessuten lese i EU-observer om hvordan den amerikanske finansministeren kritiserte nettopp EU-kommisjonen for å undergrave fremgangen i den globale kampen mot skatteundragelse. Dette viser at EU-kommisjonen ikke støtter opp om internasjonalt samarbeid i arbeidet mot skatteundragelse, stikk i strid med hva Bangum hevder.

Gjennom EØS-avtalen er EUs prinsipp om fri flyt også gjeldende i Norge. Dette gjør blant annet at den norske staten ikke har lov til å forby selskaper å etablere stråselskaper i skatteparadiser.

Et fersk eksempel på dette er DNB-skandalen hvor det viste seg at DNBs underselskap i Luxembourg hadde bidratt til omfattende skatteplanlegging, langt utover det en velferdsstat som baserer seg på skatteinntekter burde finne seg i.

Å få på plass et lovverk mot denne typen skatteunndragelse er en umulighet når EØS-avtalens lovverk henger over oss, og den frie flyten er overordnet alt annet.

EUs traktatfesting av fri flyt gjør at EU-prosjektet aldri vil kunne bli et sosialdemokratisk eller sosialistisk paradis slik Bangum hevder. Med en kommisjonspresident som i sin tid spilte en sentral rolle i å gjøre Luxembourg til det skatteparadiset det er i dag, og med næringslivsinteresser i det politiske førersetet, er det lite som tyder på at EU vil ta en helomvending på dette området.

Veien mot et rettferdig skattesystem går først og fremst gjennom global handling og ikke minst gjennom nasjonalstaten, som ved å innføre krav til gjennomsiktighet på omfattende kapitaltransaksjoner, og regler mot selskapsstrukturer som gir urimelige skattefordeler, kan sørge for at alle, selv de rikeste, er med på å finansiere samfunnet vi lever i.

EU bidrar både til å innsnevre staters virkemidler i tillegg til å være en bremsekloss i globale fora.