I Frankrike mobiliserte nylig over 100 000 «gule vester» mot økte drivstoffavgifter. For mange av dem handler det om langt mer enn dyrere bensin. Nesten ni millioner franskmenn klarer seg på under 1000 euro i måneden. Samtidig stikker de på toppen av stigen av med stadig mer av potten: De siste årene har den rikeste prosenten i landet innkassert en like stor andel av veksten som den fattigste halvdelen av samfunnet.
De siste 30 årene har de sosiale og økonomiske forskjellene vokst over hele den vestlige verden. Misnøyen med det ser vi ikke bare i Frankrike, men i liknende demonstrasjoner i USA, Spania og Storbritannia, for å nevne noen.
Uroen kan også øke støtten til populistiske bevegelser og svekke internasjonalt samarbeid, som vi har sett med Brexit og handelskonflikten mellom USA og Kina.
Det taper vi på. Handel og samarbeid over landegrenser gir store gevinster: det gir større vekst og flere goder enn proteksjonisme. Likevel er dette bare halve fortellingen. Harvard-økonomen Dani Rodrik argumenterer for at økonomene ikke har vært ærlige om de negative konsekvensene som kan komme av handel. Ulikhet er en slik konsekvens, som oppstår dersom handelen ikke støttes av sterke nasjonale institusjoner som fordeler gevinstene.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger