VISER VEI: Egypts diktator og president Abdel Fattah al-Sisi ( i midten) møtte forrige søndag EU-president Donald Tusk og Østerrikes statsminister Sebastian Kurz. Foto: EPA/NTB Scanpix
VISER VEI: Egypts diktator og president Abdel Fattah al-Sisi ( i midten) møtte forrige søndag EU-president Donald Tusk og Østerrikes statsminister Sebastian Kurz. Foto: EPA/NTB ScanpixVis mer

EU frir til Egypts diktator for å hindre strømmen av flyktninger og migranter

Abdel Fattah al-Sisi skal «redde» Europa fra innvandring. Det er et skammelig valg.

Kommentar

Forrige ukes uformelle EU-toppmøte i Salzburg i Østerrike dreide seg for det meste om de stadig mer håpløse Brexit-forhandlingene med Storbritannia. En avtale om å begynne samtaler med president og diktator Abdel Fattah al-Sisi for å la Egypt ta seg av immigranter og flyktninger som vil til Europa, gikk for det meste under medienes radar.

Østerrike som har en svært konservativ regjering, har dette halvåret formannskapet i EUs ministerråd. Forrige helg møtte landets statsminister Sebastian Kurz og Europarådets president Donald Tusk al-Sisi i Kairo for å drøfte egyptisk deltakelse i EUs kamp mot ubudne gjester fra fattige og krigsherjede land. Det var et suksessfullt møte som ble fulgt opp med EU-vedtaket sist torsdag.

– Egypterne har bevist at de effektivt kan forhindre båter fra å legge ut mot Europa. Og hvis båter først legger ut, bringes de tilbake, sa Kurz i Salzburg. Og statsministeren la til:

– Al-Sisi er et stjerneeksempel på hvordan man skal takle illegal migrasjon og menneskesmugling.

Denne uka skal Tusk etter planen møte diktator al-Sisi under FNs generalforsamling. Der skal veien mot videre forhandlinger og samarbeid mellom Egypt og EU meisles ut.

Det som hittil er klart er at Egypt skal intensivere sine kystpatruljer i Middelhavet for å stanse båter med flyktninger og immigranter og bringe dem i land i Egypt – for deretter å tilbakeføre dem til landene de flyktet fra. Som motytelse skal EU øke sitt økonomiske samarbeid med egypterne, både gjennom handel og investeringer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

EU har også et bredere perspektiv på Egypt-satsingen, nemlig Libya. Egypterne har et nært forhold både til den internasjonalt anerkjente regjeringen i Tripoli og til flere grupper og militser som herjer i det borgerkrigsrammede landet. Siden Libya i stor grad brukes som utgangspunkt for farlige båtreiser over Middelhavet til Spania og Italia, satser Brussel på at egyptisk press kan minske denne strømmen.

Ikke alle er like glade for dette nye EU-utspillet. Etter at al-Sisi tok makta i Egypt under et kupp i 2013, har situasjonen for menneskerettighetene i landet forverret seg kraftig.

Tortur og mishandling av fanger er vanlig. Hundrevis av mennesker er forsvunnet og dusinvis er henrettet uten lov og dom. Kritiske medier og nettsteder blir stengt, og journalister arrestert og forfulgt. Ifølge Carnegie-stiftelsen for internasjonal fred befinner det seg opptil 60 000 politiske fanger i Egypts fengsler, mange av dem fredelige politiske aktivister.

Offisielt har Egypt ingen politiske fanger, de som blir arrestert er «terrorister». Terroristbegrepet brukes selvfølgelig for alt det er verdt og enda mer, det merker ikke minst alle de som har støttet Det muslimske brorskap. De virkelige terroristene som først og fremst holder til i Sinai, er i mindretall.

I Salzburg fikk Egypt skryt for sin «kamp mot terrorisme».

Egypt huser omkring 100 000 flyktninger fra Syria. Flesteparten av disse lever i overfylte gettoer nord i landet. Uten mulighet for arbeidstillatelse synker de stadig lenger ned i fattigdommen, skriver nettavisa EU Observer.

EU har i månedsvis jobbet for å få opprettet mottakssentre for flyktninger og immigranter i nordafrikanske land, helt uten resultat. Verken Marokko eller Tunisia er interessert i noe slikt, sjøl om de økonomiske gulrøttene har vært mange. Regjeringen her hjemme har også stilt seg positivt til et slikt tiltak.

«Nykolonialisme» er et av uttrykkene som er brukt i forbindelse med denne planen.

Men EU gir ikke opp ønsket om å få med seg andre nordafrikanske land i kampen mot flyktninger og immigranter. I februar er det planlagt et møte mellom EU og Den arabiske liga i Kairo.

Abdel Fattah al-Sisi har all grunn til å være fornøyd med utviklingen, både økonomisk og politisk.

– Jeg frykter at en avtale med Egypt vil føre til at EU lukker øynene for det som skjer av menneskerettighetsbrudd i landet, sier Giulia Lagana i det Brussel-baserte Open Society European Policy Institute.

De som ikke har noen særlig grunn til å være fornøyd, er alle som flykter fra undertrykkelse i sine hjemland. Ordet flyktning ble ikke nevnt så mange ganger i Salzburg, det var «migranter» man snakket om, sjøl om disse bare utgjør en del av de som ønsker å ta seg til Europa. Hvorfor? Svaret er klart; migranter har ikke noe krav på å få søke asyl i et annet land.

Migrant som sekkebegrep er med på å undergrave asylinstituttet. Dette vet nok politikere både i EU og her hjemme. Men nå skal tydeligvis alle midler tas i bruk for å holde Europa fritt for mennesker på masseflukt.