EU gravlegger greske valgløfter

Kyriakos Mitsotakis var så vidt innsatt som ny statsminister i Hellas før EU avlyste mesteparten av hans valgløfter.

AVLEGGER ED: Kyriakos Mitsotakis avlegger eden som statsminister i det mest gjeldstyngede landet i EU. Foto: Louisa GOULIAMAKI / AFP / NTB Scanpix
AVLEGGER ED: Kyriakos Mitsotakis avlegger eden som statsminister i det mest gjeldstyngede landet i EU. Foto: Louisa GOULIAMAKI / AFP / NTB ScanpixVis mer
Kommentar

Lederen for det konservative partiet Nytt Demokrati (ND), Kyriakos Mitsotakis, avla ed som gresk statsminister mandag 8. juli, etter en klar valgseier dagen før, der partiet fikk nær 40 prosent av stemmene. Dette gir reint flertall på 158 av de 300 setene i Vouli, fordi valgloven gir det største partiet et «styringstillegg» på 50 seter.

Men om han enn har reint flertall i ryggen, så er han for det første nødt til å balansere fint i et parti som spriker til mange kanter og i tillegg er han bundet av de vilkårene som landets långivere, den såkalte «Troikaen» har diktert.

I valgkampen uttrykte Mitsotakis flere ganger vilje til å omforhandle avtalene med landets kreditorer, som er EU-kommisjonen, euro-banken og Pengefondet. Hellas har forpliktet seg til å holde primæroverskuddet i statsbudsjettene på 3,5 prosent til og med 2022. Primæroverskuddet er balansen mellom utgifter og inntekter når man ser bort fra renter og avdrag på gjeld.

I 2018 utgjorde den greske gjelda drøyt 180 prosent av årlig verdiskaping, brutto nasjonalprodukt (BNP). Det er tre ganger så mye som euro-samarbeidet har satt som tak.

Mitsotakis har lovet å senke skatten for næringslivet fra 28 til 20 prosent for å skape høyere økonomisk vekst. De siste to åra har den vært på to prosent, men Mitsotakis mener han skal klare å få den opp imellom tre og fem prosent.

– Hvis vi kommer til Brussel med en plan for fornuftige reformer som fremmer vekst, tror jeg det er mulig å drøfte å senke målene for budsjettoverskudd som kreves av Hellas. Hvis vi legger fram en plan som sikrer en gresk vekst på over tre prosent, burde våre europeiske partnere se på det med blide øyne, uttalte Mitsotakis til avisa Le Monde før valget.

Men han var knapt innsatt før han fikk svar fra EU. Bare få timer etter at lederne i EU hadde ønsket ham til lykke på taburetten, kom advarslene. Finansministrene i euro-landene var samlet til møte for å drøfte den økonomiske og budsjettmessige tilstanden i Hellas og hvordan landet har fulgt opp sine forpliktelser i det omfattende låneprogrammet.

– Forpliktelser er forpliktelser. Hvis man ikke overholder disse, er troverdighet det første som smuldrer bort. Det fører til mindre tillit, mindre investeringer og, etter hvert, mindre vekst, advarte den nye lederen for euro-gruppa, Mario Centeno fra Portugal.

– Målet med 3,5 prosent (overskudd på statsbudsjettet) er en hjørnestein i hjelpeprogrammet helt fra det begynte. Det er et vilkår sine qua non for videre tiltak for å lette gjelda, understreket Klaus Regling, direktøren for stabilitetsfondet i EU.

Regling drar denne uka til Athen for å drøfte økonomien med greske motparter. Stabilitetsfondet er en «langsiktig partner» for Hellas, sier han. De 200 milliarder euro som er innvilget i lån løper over mer enn førti år, og fondet vil følge nøye med hvordan den greske økonomien utvikler seg.

Der røyk pengene som skulle betale for opptil flere av valgløftene til Kyriakos Mitsotakis.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.