STADIG STØRRE: Fra seks medlemsland i starten, har EU i dag 28 medlemsland. En slik utvidelse er vanskelig å kombinere med stadig dypere integrasjon, skriver Kjell Magne Bondevik.&nbsp;<span style="line-height: 1.5;">Foto: Francois Lenoir / Reuters / 
</span><span style="line-height: 1.5;">NTB Scanpix&nbsp;</span><div><span style="line-height: 1.5;"><br></span></div>
STADIG STØRRE: Fra seks medlemsland i starten, har EU i dag 28 medlemsland. En slik utvidelse er vanskelig å kombinere med stadig dypere integrasjon, skriver Kjell Magne Bondevik. Foto: Francois Lenoir / Reuters / NTB Scanpix 

Vis mer

EU har lagd «ris til egen bak»

Den økende skepsis mot Unionen er knyttet til ambisjonen om et svært tett samarbeid mellom medlemslandene.

Meninger

EU har utviklet seg fra et kull- og stål-fellesskap (1951), via et felles marked (EEC fra 1957) til dagens EU. I de senere årene har ambisjonene om en dyp integrasjon blir stadig høyere. I 1993 ble planene om en økonomisk og en politisk union vedtatt i Maastricht-avtalen. Felles valuta og en koordinert økonomisk politikk ble retningsgivende, og det ble et mål å føre en felles utenrikspolitikk og å tale med en stemme i internasjonale organer.

Nå er ikke disse planene fullt ut realiserte ennå. Men de ligger der som mål for det videre samarbeid.

EU-lederne gjør klokt i å justere ned ambisjonene, skriver Kjell Magne Bondevik. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
EU-lederne gjør klokt i å justere ned ambisjonene, skriver Kjell Magne Bondevik. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

I 2009 ble Lisboa-traktaten ratifisert, en slags Grunnlovstraktat hvor EUs rettsgrunnlag er samlet.

Samtidig med planene for en stadig dypere integrasjon, har EU i flere runder også vedtatt utvidelser av antall medlemsland. Fra seks medlemsland i starten, har EU nå 28 (27 når Storbritannia går ut). Flere land fra Sør-Europa og tidligere kommunistland fra det østlige Europa har kommet med. Slik har EU blitt mer uensartet og mangfoldig. Medlemslandene er i dag svært forskjellige både med tanke på historie, bakgrunn og økonomisk utvikling og nivå.

En slik utvidelse er selvsagt vanskelig å kombinere med stadig dypere integrasjon. EU har kommet i en slags «spagat».

Jeg mener at når ønsket har vært å få et alleuropeisk EU, så var det et feilgrep å samtidig legge planer for en så dyp integrasjon som særlig Maastricht-avtalen betyr.

Jeg tror at den økende skepsis til EU i flere medlemsland har sammenheng med dette. I så måte har EU laget «ris til egen bak».

Men dessverre ser vi også at mye av motstanden skyldes fremmedfrykt og innvandringsskepsis. Dette er strømninger som må bekjempes på et langt bredere og dypere plan enn ved organisatoriske grep.

Men etter Brexit bør EU gjennom en dyptgående drøfting om veien videre. Hvis ikke det skjer, er det en åpenbar risiko for at det blir flertall i flere land for å bryte ut. De politiske lederne kan ikke i lengden overse en slik utvikling.

Jeg tror EU-lederne gjør klokt i å justere ned ambisjonene om integrasjon til et nivå som er forenlig med en så sammensatt medlemsmasse som Unionen nå har. Et nært samarbeid mellom mer selvstendige land kan bli attraktivt for flere.