På det siste toppmøtet i EU hvor stats- og regjeringssjefene kunne håndhilse, 20. og 21. februar, drøftet de langtidsbudsjettet for 2021 til 2027. Når innbetalingene fra Storbritannia bortfaller ved årsskiftet må det enten betales inn mer eller kuttes, og krangelen sto om desimaler under eller over 1 prosent av landenes økonomi.
President Ursula von der Leyen i EU-kommisjonen sto fram 9. mars, etter hundre dager i embetet, og la fram planer om grønt skifte, digitalisering av økonomi, framtidas industri, samt litt om britisk utmelding og flyktningstrømmen.
Hvem husker noe av dette nå? Det er som om det etterpå har gått et helt politisk århundre. Mens pandemien herjer med helse og økonomi i Europa, faller tabuene i EU, det ene etter det andre, men ikke riktig alle ennå.
Medlemslandene kan nå bryte kravene om ikke mer enn 3 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) i underskudd på statsbudsjettet og 60 prosent i gjeld. Landene kan bryte reglene for det indre markedet og gi statsstøtte for å redde eget næringsliv. Kommissæren for det indre markedet, Thierry Breton, tror stater kan bli nødt til å gå inn på eiersida i bedrifter. Landegrenser som skulle være åpne, er stengt.
Etter et innledende bomskudd fra president Christine Lagarde i euro-banken, hvor det hørtes ut som om hun ikke hadde tenkt å hjelpe Italia med å holde nede lånerenta, kunngjorde banken få dager etterpå kjøp av gjeldspapirer for 750 milliarder euro. I alt blir da bankens inngrep i år på 1,050 billioner euro, som er langt mer enn hva Mario Draghi, forgjengeren til Lagarde, brukte under finanskrisa, da han sa seg villig til å gjøre «alt som er nødvendig» for å redde euroen.
Men noe er likevel som før. Kløfta mellom rike land i nord og gjeldstyngede land i sør er gjenkjennelig fra finanskrisa etter 2008, og sårene fra da er ikke leget. Samholdet og solidariteten i EU er igjen satt på prøve.
Under video-toppmøtet 17. mars krevde Italias statsminister, Giuseppe Conte, å utstede «corona-obligasjoner», altså euro-obligasjoner der alle medlemslandene er solidarisk ansvarlige for gjelda. Statsminister Pedro Sánchez i Spania støttet forslaget, men kaller det «gjenreisningsobligasjoner». De har støtte fra president Emmanuel Macron i Frankrike.
Hvis ikke EU kan stå solidarisk sammen i denne krisa, vil innbyggerne i EU spørre hva EU tjener til, advarer Macron, Conte og Sánchez. Det vil gi EU-fiendlige krefter i mange land ny ammunisjon, sier de. I et brev til presidenten i EU-rådet, Charles Michel, ba ni land om å utvikle «et instrument for felles gjeld»; de tre hadde fått med seg Hellas, Portugal, Luxemburg, Belgia, Irland og Slovenia.
Nederland har stilt seg fremst i motstanden mot å ta opp felles gjeld, forbundskansler Angela Merkel i Tyskland ordlegger seg mildere. I et møte for finansministrene i Euro-gruppa i mars ba nederlandske Wopke Hoekstra Kommisjonen om å granske hva de gjeldsstyngede landene hadde brukt de gode åra etter finanskrisa til. «Av-sky-e-lig!» sa Portugals statsminister, António Costa, og stykket opp ordet, han som har gjort underverker med sitt lands økonomi. Gransking trengs ikke: De brukte åra til å betale gjeld og kutte i pensjoner og helsevesen. Mange husker ordene fra Jeroen Dijsselbloem, finansminister i Nederland under forrige krise: Han ville ikke hjelpe land som sløser bort pengene på «kvinner og alkohol».
Uten en felles plan for gjenoppbygging kan ensidige krisetiltak fra hvert land sprenge det indre markedet og euro-samarbeidet, advarer Frankrike og Spania. Da er EU i eksistenskrise. Sist torsdag, i det fjerde video-toppmøtet etter februar, kom von der Leyen, med god hjelp fra Michel, opp med forslag som i februar var utenkelige. EU kan spa opp nær 1,6 billioner euro til å møte krisa. EU-budsjettet, i år på 0,97 prosent av samlet BNP, kan økes til 1,3 prosent og videre helt til 1,9 prosent når det verste antas å komme i de to neste åra. Det er nesten dobling. EU, med bunnsolid tillit i finansmarkedet, kan låne penger billig, og kan låne inn 323 milliarder euro med garanti i fellesbudsjettet. Stabilitetsmekanismen (MEDE), krisefondet fra 2012, kan låne ut penger til helseutgifter. EUs investeringsbank kan låne ut penger til næringslivet.
Hans drøm kan bli ditt mareritt
KommentarIngenting ble vedtatt torsdag, men Kommisjonen ble bedt om å arbeide videre med detaljene i den innfløkte planen og komme tilbake med den i mai. Hele krisepakken tilsvarer om lag ti prosent av samlet BNP i EU. Lagarde advarte lederne om et fall på 15 prosent av BNP i år for å understreke alvoret. Også Merkel sa seg enig i at det trengs «et enormt» løft.
På noen få uker denne våren gikk den ortodokse økonomiske filosofien fra forrige tiår overbord. Og de underskuddene og gjeldsbyrdene som da vakte krise, blekner mot det vi vil få se framover.
Livet i alarmtilstand
KommentarLyst til å diskutere?
