På det siste toppmøtet i EU hvor stats- og regjeringssjefene kunne håndhilse, 20. og 21. februar, drøftet de langtidsbudsjettet for 2021 til 2027. Når innbetalingene fra Storbritannia bortfaller ved årsskiftet må det enten betales inn mer eller kuttes, og krangelen sto om desimaler under eller over 1 prosent av landenes økonomi.

President Ursula von der Leyen i EU-kommisjonen sto fram 9. mars, etter hundre dager i embetet, og la fram planer om grønt skifte, digitalisering av økonomi, framtidas industri, samt litt om britisk utmelding og flyktningstrømmen.

Hvem husker noe av dette nå? Det er som om det etterpå har gått et helt politisk århundre. Mens pandemien herjer med helse og økonomi i Europa, faller tabuene i EU, det ene etter det andre, men ikke riktig alle ennå.

Medlemslandene kan nå bryte kravene om ikke mer enn 3 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) i underskudd på statsbudsjettet og 60 prosent i gjeld. Landene kan bryte reglene for det indre markedet og gi statsstøtte for å redde eget næringsliv. Kommissæren for det indre markedet, Thierry Breton, tror stater kan bli nødt til å gå inn på eiersida i bedrifter. Landegrenser som skulle være åpne, er stengt.