Stord 20180308. Gassfeltet Aasta Hansteen planlegges utbygd med en SPAR-plattform, som den første på norsk sokkel. Spar-plattformen blir i disse dager ferdigstilt i Digernessundet ved Stord, og ble døpt Aasta Hansteen-plattformen i dag på kvinnedagen. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
Stord 20180308. Gassfeltet Aasta Hansteen planlegges utbygd med en SPAR-plattform, som den første på norsk sokkel. Spar-plattformen blir i disse dager ferdigstilt i Digernessundet ved Stord, og ble døpt Aasta Hansteen-plattformen i dag på kvinnedagen. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpixVis mer

EU med både godt og dårlig nytt for norsk gass

EU-kommisjonens forslag til langtidsplan for klimapolitikken understreker den usikre framtida for norsk gass.

Leder

«Er norsk gass brua til nullutslippssamfunnet?» er spørsmålet tidligere Unge Venstre-leder Tord Hustveit stiller i boka «Europa uten gass».

I boka skriver Hustveit om den grønne energiomstillingen som foregår i EU, hovedmarkedet for norsk gass. Visjonen til norsk oljebransje og dens allierte er at gassen skal være en sentral del av denne omleggingen, som et tilgjengelig alternativ med lavere utslipp enn olje og kull.

Et slags svar på spørsmålet fikk vi denne uka. Like før klimatoppmøtet som starter i Katowice i Polen mandag neste uke, la EUs klimasjef Miguel Arias Cañete onsdag fram EU-kommisjonens forslag til ny langtidsplan for klimapolitikken.

Planen, som presenterer åtte ulike scenarioer, legger opp til at om EU går inn for klimanøytralitet i 2050, slik kommisjonen anbefaler, vil EUs samlede forbruk av fossile energi falle dramatisk.

Det vil i første omgang gå utover kull og olje. Nedgangen for gass begrenser seg til om lag en sjudel fram til 2030. Men i åra etter 2030, legger planen opp til saftige kutt i forbruket. I snitt har EU plass til rundt en sjuendedel av dagens gassbruk i 2050 i de to scenarioene hvor unionen når nullutslipp.

Klimaplanen innebærer dermed både gode og dårlige nyheter for petroleumsindustrien. På den positive siden legger scenarioene som EU presenterer nettopp til grunn at gassen skal spille en rolle lenger enn andre fossile energikilder, som en slags bru til nullutslippssamfunnet om du vil.

Men samtidig peker den altså mot at også gassetterspørselen vil falle mot null i åra mellom 2030 og 2050. Og på grunn av den lange tida fra leting til produksjon, vil de nye feltene vi finner i åra framover ha dette som tidshorisont. Med andre ord er det bare gassen vi allerede vet om og bygger ut som vil kunne være en eventuell bru. Framtidige felt vil slite med å finne kjøpere i et Europa som oppfyller klimamålene.

Enda et skår i gleden er at dette bare er framlegget fra EU-kommisjonen. Det skal nå behandles av medlemslandene og Europaparlamentet. Der vil kull-lobbyen ha større gehør, og norsk gass risikerer at den plassen den er gitt, blir ofret til fordel for en langsommere utfasing av europeisk kull.

Det hele understreker usikkerheten norsk gass står overfor. I beste fall, ligger den gassen vi allerede har planlagt å produsere an til å bidra på veien mot nullutslippssamfunnet. Men rommet for nye gassfelt blir bare mindre og mindre. En dag vil det være stopp.