EU og økologisk landbruk

ØKOLANDBRUK: Christian Fjellestad, rådgiver i Europabevegelsen har i Dagbladet 22. oktober noen kommentarer min artikkel om økologisk landbruk: Norge kan ikke alene bestemme over regelverket i økologisk landbruk, men må følge regelverket i EU, skriver Fjellestad. Dette kunne vært uproblematisk hvis økobøndene i Europa hadde hatt en reell innflytelse over regelverket. Slik det nå er, styres det meste av Kommisjonen (selv Ministerrådet og Parlamentet settes til side til tross for at de har demokratisk legitimitet).

Når man ser på en del av de regelendringene som foretas, virker det åpenbart at man ofrer økologien for å bruke oss økobønder som pynt i en ellers svært uøkologisk landbrukspolitikk. Taperne er forbrukerne som bl.a. må akseptere genforurensing av økomaten.

Videre hevder Fjellestad at det nye regelverket som kommer i 2009 vil bli «ryddig og strukturert». Problemet for bønder og forbrukere er at politiske beslutninger fører til stadige endringer i reglene og forvirring om hva som er økologisk landbruk.

Aksept av ufrivillig innblanding av genmodifiserte organismer i økomat skal i følge Fjellestad gi «valgfrihet for forbrukeren». At man nå aksepterer opp til 0,9 % genforurensning av matvarene, betyr at forbrukeren får valget mellom helt genmodifiert mat og litt genmodifisert mat. Man kan også spørre om det er klokt at et valg med så store konsekvenser (og usikkerhet) knyttet til miljø og helse skal avgjøres i butikken. Spørsmålet om bruk av genmodifiserte planter i landbruket har store konsekvenser for fellesskapet (smitte til planter i naturen og landbruket, smitte til jordorganismer, dyre- og folkehelse, bondens rett til eget såfrø, biologisk mangfold osv.). En toleransegrense på 0,9 % gmo er en politisk fastsatt grense ut fra at man innser at dyrking og omsetning av gmo er umulig uten ukontrollert spredning, og grensen kan ikke begrunnes vitenskapelig siden sporingsgrensen er 0,1 %.

Til slutt: Engasjementet til Europabevegelsen i denne saken forundrer meg. Jeg kan ikke forstå at Europabevegelsen har interesse av å forsvare åpenbart gale beslutninger i EU. Særlig ikke når beslutningen er sterkt kritisert innad i EU, og er fattet i strid med vedtak i EUs høyeste folkevalgte organ, Parlamentet. For meg hører denne saken ikke inn i EU-debatten, men i miljø- og landbruksdebatten.