EU på ville veier

IRSK NEI: Etter det irske folkets nei til Lisboa-traktaten har vi nok en gang sett EU-ledernes lettvinte forhold til folkestyret. I stedet for å holde seg til spillereglene – nei i ett land gravlegger ethvert traktatforslag – lager de seg nye regler. Frankrikes Nicolas Sarkozy, som har overtatt formannskapet i EU, var raskt ute og slo fast at ratifikasjonen uansett måtte gå sin gang. I EU er slikt «statsmannskunst». Kall det hva du vil – demokrati er det ikke.

Lederen i Høyres EU-utvalg Nikolai Astrup avlegger meg et besøk i Dagbladet 21.6. (“Hvilket EU vil vi ha?") og får følge av Europabevegelsens (EBs) generalsekretær Grete Berget 1.7. (“For mye whisky?"). Astrup kommer med den interessante påstanden at du ikke kan få både et demokratisk og et sosialt EU. Problemet er at EU er ingen av delene. I saken om EU-grunnloven/Lisboa-traktaten har EU vist sitt udemokratiske ansikt til fulle. Det franske og nederlandske folkets nei til EU-grunnloven førte bare til kosmetiske endringer i traktatforslaget og en ny ratifikasjonsprosess der alle andre EU-land enn Irland har snodd seg unna folkeavstemning.

I fire relativt ferske domsavgjørelser (den siste kom 19.6. mot staten Luxemburg) er fagbevegelsen og nasjonale/regionale myndigheter dømt for å prøve å opprettholde faglige rettigheter samt nasjonale lønns- og arbeidsmiljøstandarder. EF-domstolen har dømt 100 prosent i tråd med konkurransereglene og de fire frihetene i traktatverket.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er uklart for meg om Høyre og EB går inn for et mest mulig overstatlig EU – et United States of Europe? Den retninga møter i alle fall motstand i EUs egen befolkning. Nei til EU er sjølsagt heller ingen tilhenger av en slik utvikling. Vi mener den eneste demokratiske veien er via mellomstatlig samarbeid. Altså et EU i motsatt retning av sentraliseringa i Lisboa-traktaten. Vår innflytelse på dette er sjølsagt begrensa, sjøl om vi støtter irske, danske, svenske, franske og andre meningsfeller og samarbeidsorganisasjoner i forsvaret av demokratiet i EU.

Vi mener sosialpolitikken bør være medlemsstatenes ansvar. Det er bare det at EU ikke klarer å holde fingrene av fatet, og definerer det aller meste som en del av det «frie» indre markedet. I våre naboland har EU nå begynt å gå svensk og dansk boligpolitikk etter i sømmene fordi de gjennom sin politikk med kommunale utleieboliger «fordreier konkurransen i boligmarkedet» som det heter på EU-språket.

EF-domstolens liberalistiske dommer har nå skapt stor uro i hele den europeiske fagbevegelsen, og styrket motstanden mot Lisboa-traktaten, som mange oppfatter som en forsterking av konkurransetenkingas forrang over politisk styring. Hvor står ja-siden her, egentlig? I Norge har vi fremdeles muligheten til å stoppe tjenestedirektivet, som er et ektefødt barn av EUs dogme om frihet for markedet. Direktivet er i dag (1.7.) sendt ut på 4 måneders høring fra regjeringa. Et norsk veto mot tjenestedirektivet vil være en glimrende norsk oppfølging av det irske nei til et EU på ville veier.