UNDERLIG PAR: Forbundskansler Angela Merkel i Tyskland ønsker Frankrikes president, Nicolas Sarkozy, velkommen til Berlin før toppmøtet. De er sterke motpoler, som holder EU sammen. Foto: Scanpix/REUTERS/Tobias Schwarz
UNDERLIG PAR: Forbundskansler Angela Merkel i Tyskland ønsker Frankrikes president, Nicolas Sarkozy, velkommen til Berlin før toppmøtet. De er sterke motpoler, som holder EU sammen. Foto: Scanpix/REUTERS/Tobias SchwarzVis mer

EU slag for slag

Ingen er seg sjøl så lik som EU når EU endres. Sånn sett går det krise for krise, steg for steg, skriver Einar Hagvaag.

Egentlig skrev den store spanske dikteren Antonio Machado allerede i 1912 en nasjonalsang for Den Europeiske Unionen. Der lyder det: «Veien blir til mens du går. Slag for slag, vers for vers.»

EU avholdt et av sine viktigste toppmøter i historien, hin torsdag før Norge dagen etter ble rammet av det som den franske avisa Le Monde treffsikkert kalte «et frontalt angrep på den norske samfunnsmodellen» over førstesida. Da overskygget vesle Norge et avgjørende krisemøte i EU.

Men den torsdagens vedtak i Brussel var et vendepunkt for EU. EU tok noen, som vanlig bare noen og ikke alle de nødvendige, steg mot å bringe samsvar mellom politikk og økonomi  i verdens fremste økonomiske supermakt. Der i gården kalles dette «økonomisk styring», de forsøker å få til en felles finanspolitikk for å verne fellesvalutaen euro.

Den kjente aksen Paris - Berlin var igjen i sving, som vanlig ut fra motstridende utgangspunkt. Som vanlig var det krise, i Hellas og for hele euroen, som førte det snåleste paret i Europa, president Nicolas Sarkozy i Frankrike og forbundskansler Angela Merkel i Tyskland, sammen til et forlik på halvveien, et både òg.

Etter toppmøtet sto «Sarko» fram som han elsker, med teatralske fakter og nøye uttenkte ord, og kunngjorde sin personlige bragd, nemlig «fødselen til et europeisk pengefond», hans hjertebarn. Merkels vis er tørt og protestantisk.  Hun viftet med et papir, som hun ba journalistene granske nøye. Hun hadde tvunget private banker og forsikringsselskaper til å ta deler av utgiftene for å redde Hellas fra undergangen og dermed spart tyske skattebetalere for mange penger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samtidig, et helt annet sted, altså på de britiske øyene, måtte statsminister David Cameron og finansminister George Osborne gjøre politisk kuvending. Storbritannia, den tredje største økonomien i EU, var fra før av «den fremmede utenforstående» på mange felt, utenfor både euro og liter, men landet har alltid forlangt å være med sammen med alle de andre 26 medlemmene når viktige avgjørelser tas. På dette toppmøtet lot britene euro-landene forsvare euroen, mens de satt hjemme og forsvarte pundet. Skulle euroen gå under, ville pundet følge med, vet de, for som man reder, så ligger man, med verdens største finansmarked i London, men helt innvevd i en økonomi med en valuta som har gått forbi USAs dollar i omløp.

Også Polen, som innehar det halvårlige presidentskapet i EU, var fraværende fordi landet ikke har innført euro. Det er noe nytt og rart. Vi ser omrisset av et nytt EU, et indre og et ytre, i to hastigheter. Britene ba sogar euro-landene om sterkere integrasjon, i nødens stund, noe de ellers med nebb og klør kjemper imot. Da Bulgaria samtidig ga opp å komme inn i Euroland «inntil videre», må Merkel ha følt dette nederlaget som en seier. Hun trenger ikke flere land med «oppfinnsom bokføring» i selskapet.

De sørlige landene, med mest gjeld, samler seg bak Frankrike og maner til «solidaritet». Men solidaritet rundt Middelhavet dreier seg om å fråtse i gode tider og be om hjelp i dårlige, tror man i Tyskland, som leder de nordlige økonomiene. Der sparer man i gode tider og deler ut sparegrisen i nød. Motvillig må Tyskland ta ansvar for gjelda til andre euro-land, fordi å redde euroen er å redde EU. Den tyske finansministeren, Wolfgang Schäuble, «tør ikke tenke på følgene» dersom Hellas må gå ut av euro-samarbeidet, sa han i går.

- For første gang etter begynnelsen av denne krisa kan vi si at politikken og markedene kommer sammen, sa presidenten i EU-kommisjonen, José Manuel Barroso, etter toppmøtet, med sedvanlig trang til å gjøre alle til lags.

Langtifra. Verken Hellas eller euroen er reddet, men man har kjøp seg litt tid, til en vanvittig høy pris. Hellas kan kanskje i 2020 komme ned på linje med Italia, den evige verstingen, med 120 prosent av brutto nasjonalprodukt i gjeld. Men først må Hellas gå med overskudd, så EU setter igang med utviklingshjelp for å få det til.

Nå får det midlertidige Stabiliseringsfondet i EU, som får en varig etterfølger i 2013, som Sarkozy feirer som Det Europeiske Pengefondet, kraftig utvidede fullmakter. Det kan gå inn forbyggende i land hvor krise truer, altså i Italia og Spania, men bare når alle medlemsland er enige. Og da trenger fondet skrekkelig mange flere penger, 1500 milliarder euro, mer enn tre ganger så mye som nå, mener sjefen for nasjonalbanken i Nederland, som er styremedlem i Euro-banken.

EU går mellom splid og samhold fra krise til framgang.