SOLIDARITET: Statsminister Giuseppe Conte med det ulne forliket fra EU-toppmøtet som han hevder vil innebære solidaritet med Italia.Foto: REUTERS / NTB Scanpix / Eric Vidal
SOLIDARITET: Statsminister Giuseppe Conte med det ulne forliket fra EU-toppmøtet som han hevder vil innebære solidaritet med Italia.Foto: REUTERS / NTB Scanpix / Eric VidalVis mer

EU søker nødhavn med ullent flyktning-forlik

Strømmen av flyktninger til EU er nå drøyt 90 prosent svakere enn i 2015. Likevel skapte flyktningene politisk krise på toppmøtet i EU, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Nokså bakvendt nådde den politiske krisa i EU rundt spørsmålet om flyktningene en ny topp i forbindelse med toppmøtet torsdag og fredag, nøyaktig tre år etter flomtoppen av flyktninger. Flyktningene fra sommeren 2015 viste seg å være ei tidsinnstilt politisk bombe.

I 2015 kom det 1 015 848 flyktninger til EU over Middelhavet og Egeerhavet. Etterpå har antallet hatt et bratt fall. Hittil i år har det kommet 44 629. Nå skulle strømmen være forholdsvis håndterlig. De egentlig største utfordringene for EU er å fordele mellom medlemslandene de rundt fire millioner som allerede har kommet til EU og sende tilbake de av dem som ikke har rett til asyl.

Likevel holdt de 28 stats- og regjeringssjefene på til klokka 04:30 natt til fredag med en temmelig opphetet krangel om flyktninger. Statsminister Giuseppe Conte fra Italia truet med å legge ned veto mot slutterklæringa hvis ikke de andre landene gikk med på å solidarisk ta sin andel av de flyktningene som kommer til kysten av Italia. Ungarn, Polen, Tsjekkia og Slovakia er imot all obligatorisk fordeling av flyktningene. I Tyskland trues forbundskansler Angela Merkel av sin innenriksminister Horst Seehofer, som vil stenge grensa for personer som har søkt asyl i et annet land, det vil si personer som har kommet i land i Italia og dratt videre nordover. Merkel frykter en kjedereaksjon som kan true fri bevegelse for personer.

På et punkt i det hissige ordskiftet var det flere som fordømte forhandlingstaktikken til Conte, som da utbrøt: «Jeg er professor i juss». Bulgarias statsminister, Boyko Borissov, svarte: «Vel, jeg var tidligere brannmann, og det er ikke på dette viset man forhandler.» Og Sveriges statsminister, Stefan Löfven, hengte seg på: «Som tidligere sveiser kan jeg si at dette ikke henger sammen.»

Til slutt ble det, som så ofte i EU, et forlik som alle til slutt kunne enes om, etter tre omskrivinger fra «sjerpaene», det vil si diplomatene. Ingen fikk det som de egentlig ville.

Det skal opprettes lukkede flyktningmottak for dem som kommer i land i EU. Der skal man skille de som har krav på asyl fra de økonomiske innvandrerne. De siste skal sendes tilbake til hjemlandet, men dette er ofte vanskelig enten fordi det er uklart hvor de kommer fra eller fordi hjemlandet ikke vil ta dem imot. Det er frivillig for landene om de vil opprette mottakene. Egentlig er dette bare en ny utgave av de såkalte «hot spots» som ble opprettet i Hellas og Italia i 2015.

Flyktningene skal fordeles solidarisk mellom EU-landene, men det er frivillig om man vil ta imot noen. Dermed har man gitt opp den fordelingsnøkkelen som ble vedtatt i 2015, og som aldri virket som den skulle. Faktisk er det bare Irland og Malta som til nå har oppfylt sine tildelte kvoter.

– Vi er fornøyde. Det var lange forhandlinger, men fra i dag av står ikke Italia aleine, Europa er mer solidarisk, sa Conte til etterpå.

Tja, det gjenstår å se.

skal man forsøke å opprette noe som er kalt «landingsplattformer» utenfor EU, for de flyktningene som tas opp utenfor EUs farvann langs kysten av Nord-Afrika. Dette vil si flyktningleirer som EU skal betale for i andre land. Men dette kan by på folkerettslige vansker og det kan bli dyrt. Dessuten må man naturligvis få noen land til å være villige til å huse dem. Man har tenkt på land i Nord-Afrika og Albania. Men Marokko, Tunisia og Libya har sagt nei. Det samme har Albania.

Først kan dette ta lang tid å planlegge og forberede, og så kan det renne ut i ørkensanden.

Medlemslandene skal videre hjelpe Merkel med det som kalles «sekundære bevegelser». Når land som Italia og Hellas har vært oversvømt av flyktninger og ingen har villet avlaste dem, har de latt flyktningene vandre videre nordover, dit de egentlig helst vil. «Balkan-ruta» fra Hellas er nå stengt. Men fra Italia tar folk seg inn i Østerrike og videre til Tyskland.

Justis- og innenriksministrene i EU skal møtes i juli for å finne ut hvordan dette skal hindres uten å bryte med retten til fri bevegelse for personer innenfor Schengen-området. Statsminister Alexis Tsipras i Hellas var den som sa seg villig til å hjelpe Merkel og ta tilbake asylsøkere fra Tyskland.

Om dette er nok til å dempe uroen i Merkels regjering er usikkert.

Det ble mange gjentakelser av ordet «solidaritet», men det er altså en frivillig solidaritet. Det er en avtale for å roe ned den politiske krisa, med enn for å løse utfordringene. «Når det gjelder å gjennomføre dette, er det noe vi får se på seinere», som en ikke navngitt diplomat uttrykte det.