Nokså bakvendt nådde den politiske krisa i EU rundt spørsmålet om flyktningene en ny topp i forbindelse med toppmøtet torsdag og fredag, nøyaktig tre år etter flomtoppen av flyktninger. Flyktningene fra sommeren 2015 viste seg å være ei tidsinnstilt politisk bombe.

I 2015 kom det 1 015 848 flyktninger til EU over Middelhavet og Egeerhavet. Etterpå har antallet hatt et bratt fall. Hittil i år har det kommet 44 629. Nå skulle strømmen være forholdsvis håndterlig. De egentlig største utfordringene for EU er å fordele mellom medlemslandene de rundt fire millioner som allerede har kommet til EU og sende tilbake de av dem som ikke har rett til asyl.

Likevel holdt de 28 stats- og regjeringssjefene på til klokka 04:30 natt til fredag med en temmelig opphetet krangel om flyktninger. Statsminister Giuseppe Conte fra Italia truet med å legge ned veto mot slutterklæringa hvis ikke de andre landene gikk med på å solidarisk ta sin andel av de flyktningene som kommer til kysten av Italia. Ungarn, Polen, Tsjekkia og Slovakia er imot all obligatorisk fordeling av flyktningene. I Tyskland trues forbundskansler Angela Merkel av sin innenriksminister Horst Seehofer, som vil stenge grensa for personer som har søkt asyl i et annet land, det vil si personer som har kommet i land i Italia og dratt videre nordover. Merkel frykter en kjedereaksjon som kan true fri bevegelse for personer.