EU unngikk krise

Ved å dra den politiske strikken så langt til venstre som den kunne tåle, fikk EU-kommisjonen en konservativ leder, skriver Einar Hagvaag.

VALGT: Ursula von der Leyen blir den første kvinnelige presidenten i EU-kommisjonen. Foto: Vincent Kessler / REUTERS / NTB Scanpix
VALGT: Ursula von der Leyen blir den første kvinnelige presidenten i EU-kommisjonen. Foto: Vincent Kessler / REUTERS / NTB ScanpixVis mer
Kommentar

Ursula von der Leyen (60) er valgt til den mektigste politiske posten i Europa, president i EU-kommisjonen de neste fem år, med et svært tynt flertall i Europaparlamentet. Valget kommer etter en rotete og smertefull politisk prosess etter valget til Europaparlamentet i mai. EU unngikk dermed ei lammende institusjonell krise utover sommeren og høsten, hvor EU-rådet av stats- og regjeringssjefene kunne ha blitt liggende i bitter strid med Europaparlamentet. Å unngå dette er en viktig årsak til at hun ble valgt og fra 1. november blir historiens første kvinnelige president i EU-kommisjonen.

Ursula von der Leyen får nå ei svært bratt læringskurve der hun skal overta kontoret etter den gamle ringreven i EU Jean-Claude Juncker. Det har hun allerede erfart i møtet med de politiske gruppene i Europaparlamentet. I de siste dagene har hun vært nødt til å tilpasse sin politiske diskurs etter deres krav helt fram til hun tirsdag talte til de folkevalgte i Strasbourg.

Men det var så vidt det bar. Hun trengte støtte fram minst 374 av de 747 folkevalgte i salen; fire seter er ikke fylt, tre katalanere fra Spania har ikke fått sine fullmakter og en danske er utnevnt til statsråd hjemme og er ikke erstattet. Den tyske kristeligdemokraten fikk 383 stemmer. Det er et svakt grunnlag å bygge på.

Misnøyen med forslaget fra EU-rådet om å godkjenne von der Leyen var utbredt i alle de politiske familiene. Ved forrige korsvei i 2014 utpekte de politiske gruppene hver sin «spitzenkandidat». Den av disse som kunne samle et flertall blant parlamentarikerne skulle lede EU-kommisjonen. Dette hadde de konservative, sosialdemokratene og de liberale gjort også i år. Rotet oppsto i EU-rådet under det siste utmattende toppmøtet. President Emmanuel Macron i Frankrike nektet å godta den tyske konservative Manfred Weber fordi han manglet regjeringserfaring. Den nederlandske sosialdemokraten Frans Timmermans var uspiselig for Polen, Ungarn Tsjekkia og Slovakia, fordi han som EU-kommissær har ført an i kampen for å straffe Polen og Ungarn for å tukle med rettsstaten. Og den liberale Margrethe Vestager fra Danmark ble også vraket.

Dermed var alle spisskandidatene avvist av stats- og regjeringssjefene. Macron trakk da fram den tyske forsvarsministeren, Ursula von der Leyen. Men den tyske forbundskansleren, Angela Merkel, kunne ikke støtte henne fordi Merkel regjerer sammen med sosialdemokratene som nektet å godta von der Leyen, og Merkel måtte stemme avholdende.

I møtet i Europaparlamentet mandag uttalte en av de konservative, spanske Esteban González Pons: «EU-rådet har gjort noe uansvarlig, men vi må opptre ansvarlig her i parlamentet». Den forsmådde spisskandidaten Weber snakket om å tilgi. Lederen for sosialdemokratene, spanske Iratxe García Pérez, snakket om å unngå krise, men hun kunne ikke på vegne av gruppa love å godta von der Leyen før de utpå ettermiddagen hadde holdt gruppemøte. De Grønnes leder, franske Philippe Lambert, kom med en knallhard kritikk og avviste henne. Det samme gjorde ytre venstre. Partiene på ytre høyre, som er delt i tre grupper, falt til slutt ned på begge sider.

Lederen for det britiske Brexit-partiet, Nigel Farage, anklaget von der Leyen for å ville gjøre EU til en modernisert kommunist-stat. Og han kalte Macron en oppdatert versjon av Napoléon.

Flertallet av sosialdemokratene støttet til slutt von der Leyen etter å ha fått skriftlige garantier fra henne på flere punkter. Sosialdemokraten Frans Timmermanns skal utnevnes til visepresident i Kommisjonen. De tyske sosialdemokratene ser likevel ut til å ha stemt mot henne. Valget er hemmelig og skriftlig, så det er ikke mulig å se hva hver enkelt har stemt.

– Vi viste ansvar og gjorde det som er best for Europa, uttalte Iratxe García Pérez på vegne av sosialdemokratene under en pressekonferanse onsdag formiddag.

De liberale fikk et løfte fra von der Leyen om å utnevne Margrethe Vestager til visepresident, likestilt med Timmermans.

For å ro seieren i land måtte von der Leyen til slutt komme med en masse politiske løfter for å blidgjøre de politiske familiene som ligger til venstre for hennes egne konservative. Hun lovte full likestilling i Kommisjonen. Vold mot kvinner skal skrives inn i EUs lover. Europaparlamentet skal få rett til å foreslå lover. Opplegget med «spitzenkandidat» skal forbedres. Hun vil innføre europeisk arbeidsledighetstrygd og minstelønn. Erasmus skal få mange flere penger. Ingen brudd på rettsstaten kan godtas. Økonomien må tjene folket, ikke omvendt. Hun lovte å forsterke tiltakene for å redde klimaet, innføre en grenseskatt for karbon for å unngå lekkasje og gjøre Europa til verdens første klimanøytrale verdensdel. Asyl-politikken skal reformeres, mottakerlandene skal hjelpes og flyktninger på havet skal reddes. Hun åpner for en lang utsettelse av britisk utmelding hvis det har en god grunn.

– De som vil svekke og splitte EU vil i meg finne en bitter fiende, sa hun, og avsluttet sin tale med et «Leve Europa!».

Alt dette var til slutt nok til å vinne støtte fra de liberale og sosialdemokratene, men ikke fra De Grønne. De politiske løftene hennes er imidlertid omfattende og mange, og det skal mye til for å gjennomføre alle. EU-kommisjonen er mektig, men for å styre EU må von der Leyen hele tida regne med innblanding fra medlemslandene i EU-rådet og fra Europaparlamentet, der hun nå har lagt igjen så mange løfter.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.