EU PÅ FELTARBEID: To av de tre EU-utsendingene, utenriksministrene Radoslaw Sikorsky fra Polen og Frank-Walter Steinmeier fra Tyskland, på vei fra kontorene til president Viktor Janukovskij til demonstrantene på Uavhengighetsplassen. Etter lange og harde forhandlinger og et kraftig press mot begge parter fra EU ble en fredsavtale undertegnet. Foto: AFP / Scanpix / ANDREW KRAVCHENKO
EU PÅ FELTARBEID: To av de tre EU-utsendingene, utenriksministrene Radoslaw Sikorsky fra Polen og Frank-Walter Steinmeier fra Tyskland, på vei fra kontorene til president Viktor Janukovskij til demonstrantene på Uavhengighetsplassen. Etter lange og harde forhandlinger og et kraftig press mot begge parter fra EU ble en fredsavtale undertegnet. Foto: AFP / Scanpix / ANDREW KRAVCHENKOVis mer

EU unnværlig i Kiev

I krise og blodbad gjenerobret EU sin rolle i Ukraina. Og den viktigste delen av opposisjonens seier er å ha fortøyd landet til EU igjen - så lenge lina måtte holde.

Kommentar

Opprøret på Uavhengighetsplassen (Maidan) i Kiev begynte da president Viktor Janukovitsj ikke ville undertegne en avtale om samarbeid og frihandel med EU i november 2013. Nå har nettopp EU meklet fram en avtale mellom Janukovitsj og lederne for opposisjonen i landet.

Maidan-rådet, som representerer demonstrantene på Uavhengighetsplassen (Maidan), har gitt fullmakt til opposisjonens ledere og de har undertegnet avtalen. Ikke tilfeldig kaller de seg EuroMaidan når de ustoppelig kvitrer.

Helt til det siste deltok utenriksministrene Frank-Walter Steinmeier fra Tyskland og Radoslaw Sikorski fra Polen som meklere. Tidligere deltok også utenriksminister Laurent Fabius fra Frankrike. De tre har nok, med vide fullmakter fra EU, truet både den ene og den andre parten temmelig røft, som det har kommet meldinger om.

For EU, som i november ble utmanøvrert av president Vladimir Putin i Russland, innebærer dette en - i hvert fall foreløpig - diplomatisk seier. EU har gjenerobret plassen som europeisk stormakt, etter et sviende nederlag. EU gjorde seg uunnværlig i Kiev. Og Russland står på sidelinja.

For demonstrantene som har holdt ut den ukrainske kulda så lenge, er dette kanskje den viktigste delen av seieren. Ukraina har igjen fått et forhold til EU, om det enn skjedde på et merkelig vis. Og opposisjonen har gjennom avtalen knyttet Ukraina til europeiske institusjoner som Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE), Venezia-kommisjonen og Europarådet. De kan holde Ukraina til ansvar, og de skal spille en rolle i valg og når det gjelder gransking av blodbadet i Kiev.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I politikkens historie dreier det seg ofte om «å gripe øyeblikket». Opposisjonen har i avtalen oppnådd langt mer enn de krevde for bare noen uker sia. Men president Janukovitsj bøyde seg ikke for opposisjonens tidligere krav. For ham var det «for mye for tidlig». Nå er det for seint for ham å angre.

I mellomtida har opposisjonen og demonstrantene skjerpet sine krav, og for enkelte av dem er også den avtalen som nå er undertegnet, «for lite for seint». De vil at Janukovitsj skal gå av øyeblikkelig. Og de ville gjerne hatt garantier at han blir stilt for retten og dømt til strengeste straff.

Det er derfor ikke sikkert at alle aktørene på begge sider gir seg med dette. Og noen på begge sider kan ønske lage bråk for å holde uroen i gang. Vi ennå ikke om Ukraina faller til ro. Og uansett vil det ta veldig lang tid å slikke sårene etter dette opprivende oppgjøret.

Men dette er i alle fall «et øyeblikk som kan gripes» av de søm ønsker å få Ukraina på beina igjen etter ukevis av ødeleggelser og et forferdelig blodbad i et land som praktisk talt er konk.

Avtalen mellom president Janukovitsj og opposisjonen:

1) Innen 48 timer vil en lov som gjenoppretter Grunnloven av 2004 bli vedtatt og kunngjort. Underskriverne stadfester sin vilje til å gå i en koalisjon og danne ei nasjonal samlingsregjering innen ti dager.

2) Arbeidet med en reform av Grunnloven som balanserer fullmaktene til den ukrainske presidenten, regjeringa og parlamentet vil begynne umiddelbart og være ferdig i september 2014.

3) Valg av president vil bli avholdt like etter at den nye Grunnloven har trådt i kraft, men ikke seinere enn desember 2014. Nye valglover vil bli vedtatt og tre i kraft, og en ny Valgkommisjon vil bli dannet på proporsjonalt grunnlag, i tråd med reglene fra Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) og Venezia-kommisjonen.

4) Gransking av de siste voldshandlingene skal gjennomføres under oppsyn av myndighetene, opposisjonen og Europarådet.

5) Myndighetene vil ikke erklære unntakstilstand. Myndighetene og opposisjonen vil avstå fra voldsbruk.