Britenes langvarige og utmattende fiasko med å forlate EU har allerede fått sine følger i Europaparlamentet, noen ganske pussige og utilsiktede. Hva «Brexit», som det kalles, skal bety, har britene i tre år vært uenige om, men, om det nå til slutt blir noe av, så betyr det i alle fall et britisk farvel til EU-institusjonene. I øyeblikket er utmeldingsdatoen satt til 31. oktober 2019.

Dagen etter utmelding mister 73 britiske medlemmer av Europaparlamentet sine seter. Bare dette endrer de politiske styrkeforholdene i salen. Parlamentet skal da krympes med 46 seter, gå ned fra 751 medlemmer til 705. Dette gjør bildet enda mer innfløkt.

Når de 73 britene som nå, antakelig midlertidig, smykker seg med tittelen MEP, en dag måtte dra hjem, har EU vedtatt å fordele 27 av deres seter på 14 medlemsland som er svakt underrepresentert i forhold til folketallet. De andre 46 britiske setene har EU valgt å sette i stabburet til bruk i tilfelle nye medlemsland kommer til eller bare la dem stå der for å holde parlamentet mindre.

Så, inntil videre sitter det 27 folkevalgte i 14 EU-land, som er valgt inn i Europaparlamentet, men som ennå ikke har fått sine fullmakter som MEP godkjent og ikke kan innta sine seter. De er satt «på vent» av rotet i «Brexit»-gjengen på De britiske øyer. Dette gjelder fem fra Frankrike, fem fra Spania, tre fra Italia, tre fra Nederland, to fra Irland og en fra hvert av landene Polen, Romania, Sverige, Østerrike, Danmark, Slovakia, Finland, Kroatia og Estland.