«Brexit»

EU uten briter

Britene skaper parlamentariske forviklinger i Strasbourg hvis og når de forlater EU, skriver Einar Hagvaag.

PARLAMENTARISK ROT: Medlemmene i Europaparlamentet lytter stående til «Europa-hymnen» i det første møtet for de nyvalgte 2. juli i Strasbourg. Hvis og når britene forlater dem, endrer salen politisk sammensetting. Foto: AP / NTB Scanpix / Jean-Francois Badias
PARLAMENTARISK ROT: Medlemmene i Europaparlamentet lytter stående til «Europa-hymnen» i det første møtet for de nyvalgte 2. juli i Strasbourg. Hvis og når britene forlater dem, endrer salen politisk sammensetting. Foto: AP / NTB Scanpix / Jean-Francois BadiasVis mer
Kommentar

Britenes langvarige og utmattende fiasko med å forlate EU har allerede fått sine følger i Europaparlamentet, noen ganske pussige og utilsiktede. Hva «Brexit», som det kalles, skal bety, har britene i tre år vært uenige om, men, om det nå til slutt blir noe av, så betyr det i alle fall et britisk farvel til EU-institusjonene. I øyeblikket er utmeldingsdatoen satt til 31. oktober 2019.

Dagen etter utmelding mister 73 britiske medlemmer av Europaparlamentet sine seter. Bare dette endrer de politiske styrkeforholdene i salen. Parlamentet skal da krympes med 46 seter, gå ned fra 751 medlemmer til 705. Dette gjør bildet enda mer innfløkt.

Når de 73 britene som nå, antakelig midlertidig, smykker seg med tittelen MEP, en dag måtte dra hjem, har EU vedtatt å fordele 27 av deres seter på 14 medlemsland som er svakt underrepresentert i forhold til folketallet. De andre 46 britiske setene har EU valgt å sette i stabburet til bruk i tilfelle nye medlemsland kommer til eller bare la dem stå der for å holde parlamentet mindre.

Så, inntil videre sitter det 27 folkevalgte i 14 EU-land, som er valgt inn i Europaparlamentet, men som ennå ikke har fått sine fullmakter som MEP godkjent og ikke kan innta sine seter. De er satt «på vent» av rotet i «Brexit»-gjengen på De britiske øyer. Dette gjelder fem fra Frankrike, fem fra Spania, tre fra Italia, tre fra Nederland, to fra Irland og en fra hvert av landene Polen, Romania, Sverige, Østerrike, Danmark, Slovakia, Finland, Kroatia og Estland.

Alt dette rotet hadde man i det lengste et håp om å unngå, men etter hvert som nå avgående britisk statsminister, Theresa May, fikk det ene nederlaget etter det andre i Underhuset i London i forsøkene på å få vedtatt avtalen med EU om skilsmisse, måtte de britiske velgerne også delta i valget til Europaparlamentet i mai. Britene kunne ikke fratas stemmeretten så lenge landet er medlem av EU. Ellers kunne noen misfornøyde velgere bare ha gått til EU-domstolen og vært sikre på å vinne.

Hvis det går an å regne ensakspartiet til Nigel Farage i Storbritannia, Brexit-partiet, til ytre høyre, så er det ytre høyre i Europaparlamentet som taper mest på britenes utmarsj. Partiet har den største nasjonale partigruppa i salen med 29 medlemmer. Men dette er et nytt parti som ikke har meldt seg inn i noen europeisk partigruppe. Det tidligere partiet til Farage, Uavhengighetspartiet (UKIP), var medlem av gruppa Europa av Friheter og Direkte Demokrati, som nå forsvinner fordi man må ha minst 25 medlemmer fra minst sju medlemsland for å danne gruppe.

Den konservative gruppa i Europaparlamentet, Europeisk Folkeparti, taper ingen seter når britene forsvinner, fordi det konservative partiet i Storbritannia har meldt seg ut derfra og vært med i den EU-kritiske gruppa Europeiske Konservative og Reformister, sammen med det polske regjeringspartiet Lov og Rettferd (PiS). Men partiet til May gjorde et elendig valg i mai og fikk bare fire folkevalgte, så knapt noen vil merke deres avskjed.

Sosialdemokratene taper de ti setene som det britiske Arbeiderpartiet har. Den liberale gruppa, som nå kalles Forny Europa og har fått med seg Republikken på Marsj!, partiet til president Emmanuel Macron i Frankrike, mister hele 17 britiske medlemmer etter et svært godt valg for de britiske liberaldemokratene. De har også med et medlem fra det lille partiet Allianse i Nord-Irland. De Grønne mister 11 seter, som Skotsk Nasjonalistparti (SNP), britiske Grønt Parti og Plaid Cymru i Wales vant i mai. Gruppa Europeisk Forente Venstre på ytre venstre mister ett sete som Sinn Féin vant. Og til slutt forsvinner ett sete vunnet av Demokratisk Unionistparti (DUP) i Nord-Irland, som ikke er med i noen gruppe.

EU-valget i mai var i Storbritannia et valg for eller mot EU og fikk et veldig uvanlig utfall partimessig. Vi kan kanskje si det ga 34 utsendinger mot EU, 29 for EU og 10 fra Arbeiderpartiet som nøler seg fram. Følgene i parlamentet i Strasbourg er uansett merkbare, både mens de sitter der og når de måtte dra.

Bakvendt nok er det de konservative i parlamentet i Strasbourg som vinner mest når det konservativt styrte Storbritannia forlater EU. De øker fra 182 til 187. De hadde ingen britiske medlemmer og får inn fem nye som står «på vent». Europeiske Konservative og Reformister, hvor de britiske konservative er med, vil som før ha 62 seter.

Sosialdemokratene taper seks og går ned fra 154 til 148 folkevalgte, men i forholdsvis styrke i salen er de like store som før.

De liberale i Forny Europa er den største taperen, de mister 11 seter og går ned fra 108 til 97. De Grønne taper seks seter og går tilbake fra 74 til 68. Gruppa Identitet og Demokrati på ytre høyre, hvor franske Nasjonal Samling og italienske Lega hører hjemme, øker fra 73 til 76 seter. Da blir de større enn De Grønne.

Ytre venstre, hvor Syriza i Hellas og Podemos i Spania er med, mister altså det ene setet som tilhørte Sinn Féin i Nord-Irland. og får ingen nye.

Å måle styrken på ytre høyre i EU er særdeles vanskelig fordi disse partiene har en lang historie for splid og krangel seg imellom, og i Europaparlamentet har de spredt seg på flere grupper. Identitet og Demokrati har ikke klart å samle dem. Regjeringspartiet Fidesz i Ungarn gikk til valg for de konservative i Europeisk Folkeparti, men er suspendert derfra. Vox i Spania sitter utrolig nok i samme gruppe som de britiske konservative, der også det polske regjeringspartiet, Lov og Rettferd, er med.

PS! Helt utenom «Brexit»: Europaparlamentet har nå gitt sete til de politiske arvtakerne etter de væpnede opprørerne i Nord-Irland, IRA, og i Baskerland i Spania, ETA, altså Sinn Féin og EH Bildu, men nekter å la tre folkevalgte fra Spania innta sine plasser, fordi Spanias regjering ikke godkjenner dem på grunn av at de avholdt ulovlig folkeavstemning om uavhengighet for landsdelen Catalonia.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.