MIDTPUNKTET: Den greske statsministeren, Alexis Tsipras, var midtpunktet under sitt første toppmøte i EU. Her sammen med utenrikssjefen i EU,  Federica Mogherini (til venstre), Danmarks statsminister, Helle Thorning-Schmidt, og den irske statsministeren Enda Kenny. Foto: AFP / Scanpix / EMMANUEL DUNAND
MIDTPUNKTET: Den greske statsministeren, Alexis Tsipras, var midtpunktet under sitt første toppmøte i EU. Her sammen med utenrikssjefen i EU, Federica Mogherini (til venstre), Danmarks statsminister, Helle Thorning-Schmidt, og den irske statsministeren Enda Kenny. Foto: AFP / Scanpix / EMMANUEL DUNANDVis mer

EU valgte Tsipras og må gi ham en seier

Det har vært ei helg med maraton-møter mellom økonomer fra Hellas og EU for å forberede møtet mellom finansministrene i Eurogruppa.

Kommentar

D-dagen for Hellas,  enda én, vil mange si om denne mandagen. Og man regner på diplomatisk hold med med at de 19 finansministrene må holde på til langt utover natta til tirsdag.

Kanskje må de bruke resten av uka for å få til en avtale om den enorme statsgjelda til Hellas. Kanskje kommer ingenting på plass før den nåværende avtalen om krisehjelp løper ut 28. februar. Da er statskassa i Athen så godt som tom, og man må stanse utbetaling av lønninger. Enkelte tror det kan ende i brudd og sammenbrudd.

Den greske statsministeren, Alexis Tspiras, spiller optimist. Han ser for seg «vanskelige forhandlinger», men han er «full av  tillit», uttalte han i helga.

- Jeg skal love dere: Hellas vil da, om seks måneders tid, være et fullstendig annerledes land, sa Tspiras.

Hellas avviser tvert å forlenge den gjeldende avtalen om krisehjelp som snart utløper, fordi den inneholder krav til Hellas som Tsipras og hans finansminister, Yanis Varoufakis, har galt både «giftige» og «syndige». Det er disse kravene som har ført landet ut i sosial krise og som fikk velgerne til å stemme på venstreforbundet Syriza i siste valg.

Hellas ønsker en overgangsavtale om kriselån i seks måneder. I løpet av denne tida, fram til september, vil man forhandle om en ny avtale om krisehjelp med andre vilkår som kan skape økonomisk vekst i Hellas. De nåværende vilkårene har kvalt landets økonomi, sier Tsipras og Varoufakis, og de har støtte fra mange av verdens ledende økonomer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En helt ny avtale om krisehjelp tar naturligvis månedsvis å forhandle fram. Men den kan også møte alvorlige hindre i flere EU-land hvor den så må godkjennes i parlamentene, blant annet i Tyskland.

Varoufakis sa på det siste møtet i Eurogruppa at Hellas kan gjennomføre «rundt 70 prosent» av de reformene som kreves i den avtalen som nå utløper. Resten, som særlig gjelder privatisering av blant annet havner og flyplasser, lover om arbeidsmarkedet, pensjoner, minstelønn og tiltak for de aller fattigste ofrene for krisa, vil man endre. Men, for å bøte på dette, vil Tsipras og hans regjering gjennomføre reformer i statsadministrasjonen, bekjempe korrupsjon og stanse skattesnyteri.

Diplomater i EU som arbeider med Eurogruppa, vil ikke utelukke forhandlinger om et nytt program i stedet for å forlenge det nåværende, men da må man finne på noe som holder Hellas flytende i mellomtida. Tyskland, Finland, Nederland og Slovakia står imidlertid ennå fast på, i alle fall offentlig, at Hellas får værsågod holde seg til den inngåtte avtalen og forlenge denne. Trolig har de støtte fra de kriserammede landene Spania, Portugal og Irland, som har måttet etterleve liknende krav. På det forrige møtet i Eurogruppa var det bare Frankrike og Kypros som viste velvilje overfor Varoufakis.

Presidenten i Eurogruppa, den nederlandske finansministeren Jeroen Dijsselbloem, sier at siste frist for å forlenge den nåværende avtalen er i dag, mandag. Men heller ikke han tror på en avtale i kveld eller i løpet av natta.

Tsipras kunne etter sitt første toppmøte i EU før helga innkassere den første, høyst symbolske, seieren: «Troikaen» er død! «De svarte dressene» fra «Troikaen» som dukker opp i Athen med jamne mellomrom for å undersøke de greske statsregnskapene og passe på om grekerne holder sine løfter, er det forhatte symbolet på formynderskapet blant grekerne. Fra fredag av snakker EU bare om «institusjonene». Det er de samme som utgjorde «Troikaen», nemlig EU-kommisjonen, Euro-banken og Pengefondet (IMF). Og i helga var det de samme «svarte dressene» som satt og regnet på den greske økonomien sammen med sine greske motparter, men nå altså som fagfolk fra «institusjonene».

Statsminister Tspiras hadde en samtale med presidenten i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, på søndag. Juncker var tidligere leder av Eurogruppa, som forhandlet fram de to tidligere krisepakkene for Hellas. Han vet det som er nødvendig å vite om gresk økonomi. Han var den eneste under toppmøtet i før helga som der ville drøfte Hellas. Men presidenten i EU-rådet, Donald Tusk, stanset ordskiftet. Han sendte spørsmålet videre til finansministrene i Eurogruppa. Bare hvis finansministrene mislykkes vil han ta det opp med stats- og regjeringssjefene.

Det er akkurat dette Tsipras vil: Få disse forhandlingene opp på høyeste politiske nivå. Han vil ha krisepolitikken i EU opp til ny politisk analyse og full gjennomgang. I EU er det også stadig sterkere røster som krever en ny politisk kurs for å skape økonomisk vekst.

Økonomiske analytikere, særlig i bankvesenet og tilliggende herligheter, mener Hellas nå står svakere i forhandlingene enn tidligere i krisa, dengang mange fryktet Hellas kunne sprenge hele euro-samarbeidet som ei atombombe. Nå har EU et sterkt krisefond og bedre verktøy til å håndtere krisa klare. Hellas er ikke lenger livsfarlig, ikke for andre enn grekerne, håper man.

Men det finnes også et større politisk bilde som EU-lederne må ta hensyn til.

På den ene sida har man de andre kriselandene Spania, Portugal og Irland, som også har måttet tåle harde innsparinger og såvidt har kommet seg på fote igjen. De mener grekerne må gjøre det samme.

Vi så det under toppmøtet i EU, hvor spenningene mellom Spanias statsminister, Mariano Rajoy, og Tsipras var tydelige. Rajoy var forresten også den eneste europeiske statsministeren som deltok i valgkampen i Hellas for den tidligere konservative statsministeren Antonis Samaras i strid mot Tsipras.

- Europa er enormt solidarisk. Et land som Spania lånte Hellas 26 milliarder euro. Vi har heller ikke for mange penger, sa Rajoy.

Dette er om lag like mange penger som Spania i året bruker for å hjelpe sine 23 prosent arbeidsledige. Det er lett å forstå den spanske tankegangen. Men samtidig tenker Rajoy på sine hjemlige vansker, med et forestående valg i løpet av året, og den enorme framgangen for det nye partiet Podemos, som står som et søsterparti til Syriza i Hellas. Alt Tsipras får til vil gagne Podemos. Rajoy var «litt nervøs», sa Tsipras etterpå, men han «tar feil» når gan gir Syriza skylda for sine utfordringer i Spania.

På den andre sida er EU-lederne nødt til å ta hensyn til stadig mer misnøye med EU i mange av medlemslandene i løpet av denne krisetida. På høyresida har man fått en framvekst av ytterliggående partier, som Nasjonal Front (FN) i Frankrike under Marine Le Pen og Uavhengighetspartiet (UKIP) i Storbritannia, som er mot EU og mot euroen. På venstresida stiger partier som Syriza og Podemos, i Irland er det Sinn Fein. Men disse er for EU og for euro-samarbeidet. Da blir det noe annet.

For EU er det tid for å endre krisepolitikken, for å lindre sosial nød, for å skape vekst og framtidshåp. EU er skapt av politiske visjoner, hvor økonomiske regnestykker bare var et virkemiddel. Nå er frontene harde, som så ofte, men i EU ender det alltid i et forlik som er sånn noenlunde spiselig for alle.

Tsipras er folkevalgt, så den beste utveien er trolig å temme ham litt og så sende ham hjem igjen til grekerne med noe som kan kalles tro, håp, framgang og seier. Det er, tross alt, EU, med sin politikk, som fikk valgt ham til statsminister i Hellas.