KOMMENTARER

Valget til Europaparlamentet

EU ved en skillevei

EU møter nå den nasjonalismen som EU ble grunnlagt for å tøyle, skriver Einar Hagvaag.

SKJEBNEVALG: Lederen for Lega i Italia, visestatsminister Matteo Salvini, og lederen for Nasjonal Samling i Frankrike, Marine Le Pen, blant forbundsfeller i Milano foran valget til Europaparlamentet. Ytre høyre vil nå heller erobre EU enn å melde seg ut. Foto: Miguel Medina / AFP / NTB Scanpix
SKJEBNEVALG: Lederen for Lega i Italia, visestatsminister Matteo Salvini, og lederen for Nasjonal Samling i Frankrike, Marine Le Pen, blant forbundsfeller i Milano foran valget til Europaparlamentet. Ytre høyre vil nå heller erobre EU enn å melde seg ut. Foto: Miguel Medina / AFP / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Valget til Europaparlamentet denne uka er det viktigste i EUs historie. På det overordnede planet avgjør valget om EU skal styrkes, være mer sosialt og solidarisk innad og mer uavhengig og mektigere i verdenspolitikken, eller om makta skal flyttes tilbake til medlemslandene. Valget avgjør styrkeforholdene mellom de politiske familiene i institusjonene de neste fem åra. Og lista over utfordringer for EU er nesten uendelig. To forhold setter sitt klare preg på valget. For det ene står Storbritannia i døra på vei ut av EU, såkalt «Brexit», og for det andre har vi sett et nasjonalistisk spøkelse på ytre høyre fløy dukke opp i land etter land. På et vis er det to sider av samme mynt. Men ingen av de to har så entydige følger som det kan se ut.

EU svekkes og den indre maktbalansen endres ved britisk utmarsj. Men «Brexit» har de to-tre siste åra økt samholdet innad i EU og gitt EU økt oppslutning blant innbyggerne. Og den britiske fiaskoen med «Brexit» har fått ytterliggående nasjonalister i ulike land til å skrinlegge forslag om å gå ut av euro-samarbeidet eller hele EU.

Fiaskoen har også skapt rot for institusjonene, for når britene ikke klarer å komme seg ut, må de også delta i dette valget. Britene har krav på 73 av de nå 751 setene i Europaparlamentet. Britene har da stemmerett i valget av presidentene i EU-kommisjonen, EU-rådet og Europaparlamentet og når langtidsbudsjettet skal vedtas, om de da ikke har kommet seg ut før. EU-motstanderne ligger an til å vinne valget i Storbritannia; vil de bruke sine stemmer til å sabotere? Med britene ute skal parlamentet ha 705 seter. 27 av de britiske setene var allerede fordelt på andre land, så 27 folkevalgte må stå på vent til britene har ryddet opp.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer