EU venter i spenning

Himmelfalne prøver lederne i EU å holde sammen framfor å utløse full strid mot lederen for deres fremste allierte, som de ennå ikke forstår, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Den nye presidenten i USA har nesten brakt lederne i EU ut av fatning. Det er frykt, raseri, undring og grubling som hersker om hverandre. Utspillene fra Donald Trump har helt bokstavelig talt vært ufattelige for dem. De aner ikke hva han kan finne på og er derfor i villrede om hvordan de skal svare ham.

USA har vært Europas fremste allierte gjennom drøye to slektsledd. Fra fødselen av har EU, som 25. mars feirer sin sekstiårsdag i Roma, hatt USA som en trofast støttespiller, som også hjalp til da Øst-Europa kom inn. Nå er NATO «foreldet» eller «ubrukelig», alt etter som man oversetter Trump. Mens EU forbereder seg på utmelding av Storbritannia, som er et nederlag for europeisk samarbeid, hyller Trump «Brexit» som «en stor ting». «For USA betyr det ingen ting, for meg er det helt likegyldig om europeerne er samlet eller ikke», sier Trump.

Trump nører opp under gammel «germanofobi». Han kaller EU for «et redskap for Tyskland». Men EU kan tvert imot forstås som et tiltak for å temme Tyskland, etter to kriger som ødela Europa. Takket være EU kunne Tyskland kvitte seg med sitt historiske lodd, det var for lite til å herske over Europa, men for stort til å ikke skade sine naboer. Landet kunne trygt gjenforenes innenfor EU. Trump håner den tyske forbundskansleren, Angela Merkel, ved å kalle hennes flyktningpolitikk for «katastrofal». Han akter å behandle henne på like fot med president Vladimir Putin i Russland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De europeiske lederne er usikre på om de står ved et av historiens store vendepunkt, men de kan ikke vite det. Strør Trump om seg med «falske nyheter» eller er det «sinnsforvirrede nyheter»? Gud veit, vil noen si, og heller ikke pave Frans er sikker; han advarer for sikkerhets skyld mot å flokke seg rundt «falske frelsere» (med dårlig skjult henvisning til Adolf Hitler).

I forrige uke gikk Europaparlamentet, med støtte både fra de konservative og sosialdemokratene, til det uhørte skritt å gå inn for å avvise Ted Malloch som USAs ambassadør til EU før han er utnevnt. Han har spådd euroens snarlige fall og oppløsning av EU, og han har like godt sammenliknet Den Europeiske Unionen med Sovjetunionen. For ordens skyld: Malloch er ikke utnevnt, og det er ikke parlamentet som godkjenner ambassadører.

Foran det uformelle EU-toppmøtet i Valetta på Malta i forrige uke var presidenten i EU-rådet, Donald Tusk, på besøk i Baltikum. I de tre landene er man lamslått over Trumps ringeakt for NATO og hans flørting med Putin. Et brev fra Tusk til statslederne før toppmøtet hadde overskrifta: «Sammen står vi, splittet faller vi». Der kalte han Trump for en «trussel» mot EU omtrent på linje med Putin.

I Øst-Europa og Mellom-Europa har man vært mest opptatt av sikkerhetsgarantien fra USA. EU er litt som et medlemskort til Vesten, og flere land misliker krav og innblanding fra EU. Statsminister Viktor Orban i Ungarn liker ikke straffetiltakene mot Russland og tar imot besøk av Putin. De ultra-konservatives regjering i Polen krangler med EU om rettsstaten og avviser innblanding, akkurat som Orbán har gjort. Flere land nekter å være med på solidarisk fordeling av flyktninger innen EU. Men hva nå? Hvem er deres pålitelige og nærmeste venner om de skulle komme i nød?

Etter Trumps uttalelser i britiske Times og tyske Bild, som rystet dem begge, var Merkel straks på telefonen med Frankrikes president, François Hollande. Det er ikke bare Tyskland han angriper, men hele EU, var de enige om. Europeerne må ta sin andel av forsvarsutgiftene i NATO, for å kreve at USA overholder sine forpliktelser. Flyktningpolitikken må komme på plass for å stagge de innvandrerfiendtlige kreftene i EU som nå er oppglødde av Trump. Hvis Trump legger straffetoll på tyske biler og annet fra EU, så kommer det til å svi like mye for amerikanske selskaper i EU. Dette kan Berlin og Paris enes om, men de må ha med seg alle de andre. Og for å styrke euro-samarbeidet, må det enorme tyske handelsoverskuddet pløyes inn i de gjeldstyngede landene i Sør-Europa, vil Frankrike mene, men det blir vanskelig å selge for Merkel.

På Malta valgte EU å være varsom. Riktignok advarte Hollande Trump: «Trump har ikke noe med å blande seg inn i livet i EU.» Men som en ikke navngitt diplomat uttrykte det til Le Monde: «USA er vår fremste partner, vi går ikke inn i en farlig krangel med dem eller svarer på hver eneste melding på Twitter.»

For EU, idet britene går ut, gjelder det nå mindre å fordømme USA enn å samle rekkene. Det verste for EU vil være om en eller annen statsleder i EU på egenhånd forhandler med USA i stedet for å gjøre det i fellesskap. Da ville Trump få det som han vil. Inntil videre lever EU etter visdomsordet fra den tidligere franske presidenten François Mitterrand: «Nå haster det med å vente!»

Lik Dagbladet Meninger på Facebook