Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn GraffVis mer

EU vil straffe Øst-Europa

I det neste langtidsbudsjettet for EU skal de vrangvillige medlemslandene i Øst-Europa få svi på pungen, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Flere land i Øst-Europa, med Polen og Ungarn i spissen, har i årevis vakt harme i de vestlige medlemslandene i EU og i EU-kommisjonen. De mottar en masse penger fra EU-fondene til utbygging og utvikling, men nekter å vise solidaritet når det kreves. De sier tvert nei til å ta imot flyktninger som kommer i land ved den sørlige yttergrensa til EU, og lar land som Hellas, Italia, Frankrike og Spania ta byrdene aleine. De bryr seg heller ikke om «grunnverdiene i EU», det vil si demokratiet, rettsstaten, innbyggernes friheter, kamp mot all korrupsjon og menneskerettighetene.

EU er ikke skapt for såkalte «illiberale demokratier». De vestlige EU-lederne visste det ville koste mye økonomisk å ta inn landene i Øst-Europa, men ante ikke hvor mye politisk utøy som fulgte med på lasset. De østeuropeiske landene vil ha fordelene ved å være i EU, og de har fått et kraftig økonomisk oppsving, men de avviser pliktene som følger med. Sånn sett er de litt som britene, med den vesentlige forskjellen at «grunnverdiene» i EU og Storbritannia er like.

EU-kommisjonen skal onsdag legge fram forslaget til langtidsbudsjett for årene 2021 til 2027. Budsjettet har ligget rundt 1 prosent av samlet brutto nasjonalprodukt (BNP), rundt 155 milliarder euro. Ifølge lekkasjer vil dette øke svakt til mellom 1,13 og 1,18 prosent av BNP. Dette har tatt månedsvis med drøftinger, hvor Tyskland og Frankrike, som vanlig, har vunnet mest, Italia og Spania mindre, mens Nederland og andre som har kjempet mot all økt pengebruk, ikke har styrke til å motstå økte bidrag. Nå forsvinner jo Storbritannias innbetalinger til budsjettet. Det gjør riktignok også store utbetalinger til britene, men britene var netto bidragsytere. EU taper om lag 12 til 14 milliarder euro per år på britisk utmelding, tror man. Noe av dette dekkes av inntekter fra nye skatter fra de verdensomspennende teknologiske selskapene og på plast.

Derfor blir langtidsbudsjettet stramt og medlemslandene må øke bidragene litt. Hittil har den felles landbrukspolitikken og utviklingsfondene, kalt «samholdsfond», tatt 80 prosent av budsjettet. Dette skal ned til 60 prosent, sier budsjettkommissær Günther Oettinger. Kutt i landbruksstøtte rammer mest Frankrike; samholdsfondene er det mest Øst-Europa som melker.

Men østeuropeerne kan få enda bitrere kalk å svelge. «Å godta de demokratiske prinsippene og kjempe mot korrupsjonen skal være vilkår sine qua non for å få penger fra fondene», uttalte nylig Oettinger i Berlin. Det er først og fremst en klar advarsel til Polen og Ungarn og så et spark i ræva til Romania, Bulgaria og Malta. For å få penger fra fondene er vilkåret å følge såkalte «anbefalinger» fra EU-kommisjonen, sier EU-kilder til den spanske avisa El País. Det innebærer å gjennomføre økonomiske reformer hvis man vil ha støtte.

Enda verre blir det fordi disse fondene skal endre retning, fra øst til sør. Følgene av flommen av asylsøkere over Middelhavet gjenspeiles i flere av kapitlene i budsjettet, ifølge lekkasjer. De landene som har mottatt flest asylsøkere og må ta seg av dem, kommet til å få økt støtte fra fondene. Da flyttes pengene fra de som ikke vil ta imot flyktninger i det hele tatt til de som er nødt til å ta imot dem.

EU-kommisjonen, under president Jean-Claude Juncker, vil også sette av penger til å verne yttergrensa i EU ved å styrke det felles grensepolitiet Frontex med tusenvis av nye ansatte. Det betyr friske penger til Hellas, Italia, Spania, Frankrike og Bulgaria. Samtidig skal det settes av mer penger til å hjelpe landene i Nord-Afrika og Midtøsten for å dempe presset fra flyktninger mot EU.

Her blir det bare å betale, og mye å tape, for østeuropeerne. Når Storbritannia forlater EU mister de også en støttespiller i kampen mot innblanding fra EU-kommisjonen, samt et stort arbeidsmarked for sine statsborgere.

EU-kommisjonen vet godt at dette vil møte kraftig motstand. Visegrád-gruppa av Polen, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia har i månedsvis avvist å knytte utbetalinger fra fond til noe så vagt som «grunnverdier» og truet med å gå til EU-domstolen. Bråk blir det garantert. Men Visegrád-gruppa har ikke stemmer nok til å stanse vedtak i EU-rådet eller i Europaparlamentet. Det beste de kan prøve er å inngå forlik, når de har funnet ut hva slags pris de er best tjent med å betale.

Det krever ikke alltid så mye makt å flytte et komma grammatikalsk, sånn som i språket i EU-erklæringer fra toppmøtene. Men i matematikken og økonomien, la oss si i EU-budsjettet, krever det hestekrefter for å flytte både tall og komma så det monner. Et budsjett er politikkens overordnede styringsverktøy.