Euroens forbannelse

- Velgermassene flytter seg fra likegyldighet og stilltiende aksept av den europeiske integrasjonspolitikken, til aktiv protest og motstand. Dette er elitestrategiens boomerang.

MILITANT MOTSTAND: På europeisk nivå er tegnene tydelige: tettere integrasjon og strammere disiplin ovenfra, vil bli møtt med militant motstand, skriver artikkelforfatteren. Her feirer greske nynazister valget siste uke. Foto: AFP /Sakis Mitrolidis
MILITANT MOTSTAND: På europeisk nivå er tegnene tydelige: tettere integrasjon og strammere disiplin ovenfra, vil bli møtt med militant motstand, skriver artikkelforfatteren. Her feirer greske nynazister valget siste uke. Foto: AFP /Sakis Mitrolidis Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Velgerne i Frankrike og Hellas straffer de politikerne som har akseptert finanspakten i EU. Det samme ville de ha gjort over store deler av Europa. Pakten krever budsjettbalanse, begrenset underskudd i nasjonalproduktet og sanksjoner mot brudd. Omkostningen i søreuropeiske land har vært ytterligere redusert vekst og stigende arbeidsløshet. I Hellas er ytterfløyene styrket etter valget, og det er vanskelig å forestille seg en stabil regjering. I Frankrike har den nyvalgte presidenten krevd en reforhandling av finanspakten, til tysk protest.

Integrasjonsproblemet i EU er nå dette: Valgte regjeringer må i økende grad forsvare en politikk som de i minkende grad kontrollerer. Velgerne har på den annen side ingen mulighet til å straffe de ansvarlige i EUs sentrale organer. Selv Tyskland brøt i flere år stabilitetspakten i EU da landet så seg tjent med det, men slapp sanksjoner, slik maktforholdene er.

Bakteppet er at integrasjonen har gått lenger enn det er politisk og økonomisk grunnlag for. Strategien i etterkrigsårene var kløktig nok. Ikke plutselig et Europas forente stater, som det ikke var tilstrekkelig oppslutning om, men en gradvis integrasjon på stadig nye områder, der ett saksområde trakk det neste med seg. «An ever closer union» på mer stillferdig vis, helt til økonomisk og politisk samling likevel var en realitet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer