TIL EUROPA: Heidi Solheim er låtskriveren og vokalisten i albumaktuelle Pristine, som ble startet i Tromsø. Nå har de fått kontrakt med et tysk plateselskap - som satser i Europa. Foto: Ørjan Bertelsen
TIL EUROPA: Heidi Solheim er låtskriveren og vokalisten i albumaktuelle Pristine, som ble startet i Tromsø. Nå har de fått kontrakt med et tysk plateselskap - som satser i Europa. Foto: Ørjan BertelsenVis mer

Anmeldelse: Pristine - «Ninja»

Europa har oppdaget Norges bluesrockdronning

Tysk selskap satser stort på Tromsø-bandet Pristine.

ALBUM: Tromsø-bandet Pristine har tatt steget ut i Europa, sånn litt i det stille. Etter tre album her hjemme, det siste på eget plateselskap, ble bandet kapret av plateselskapet Nuclear Blast. Album nummer fire er nå ute på det tyske heavyselskapet. Det betyr bred distribusjon og ikke minst turnering.

Ninja

Pristine

5 1 6
Plateselskap:

Nuclear Blast / Sony

«Herlig smak av 70-tallsrock med nogo attåt.»
Se alle anmeldelser

Europa

Det betyr ikke at Pristine er tapt for bluesrocken, men nedlslagsfeltet er blitt atskillig større. Med Nuclear Blast i ryggen har de turnert med band som Blues Pills og The Brew.

Til høsten står bare Europa på turnéplanen for bandet som vant bluescupen på Notodden for sju år siden og kom til semifinalen i International Blues Challenge i Memphis i 2012.

Heidi Solheim

Pristines ubestridte frontfigur er Heidi Solheim, som må sies å være nærmest hyperaktiv. I tillegg til albumene «Detoxing», «No Regrets», «Reboot» og nå «Ninja» med Pristine, har hun gitt ut soloalbumet «Found» og to barneplater på seks år - alle med tekst og musikk av Solheim, som de siste åra har hatt Oslo som base..

Unik sound

Det er lett å forstå at Nuclear Blast falt for Pristines nordnorske krutt, for her har selskapet fått et band med en unik, moderne sound tuftet på det beste fra 70-tallet - med bluesrock i bunnen og islett av sørstatsrock, psykedelia, soul, og funk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Solheim har de dessuten fått en karismatisk vokalist med en kraft og en råskap vi må tilbake til Gudny Aspaas og hennes Ruphus - også det på 70-tallet - for å finne maken til.

Ballade

Samtidig har Solheim evnen til å fortrylle i mer dempede låter, som bluesballaden «The Perfect Crime», sjøl om også den øker i intensitet mot slutten. Her får også Espen Elverum Jakobsen vist at gitarfingrene kan være ytterst fintfølende.

I håpefulle «Forget» høres Solheim ut som en annen tromsøværing., Anneli Drecker. Både den og «Ocean» står i sterk kontrast til trøkket på resten av plata (og har dessuten mye til felles med soloartisten Heidi Solheim).

Orgeldrevet

«Ghost Chase» er låten som kommer nærmest bluesen. Episke «Jekyll & Hyde», som handler om å takle sine indre demoner og balansere de forskjellige versjonene av deg sjøl, er en miks av flere uttrykk.

Her, som i flere andre spor, har Anders Oskals orgel fått en viktigere rolle i bandets lydbilde. Og - produsent Andreas Mjøs (Jaga Jazzizt m.m.) vet som vanlig hvor bandet og han vil.

La oss håpe at Europa ikke sluker dem helt, og at de får tid til å turnere i Norge også. Lurer du på hvordan de låter live, får du to spor som bonus på albumet - spilt inn på hjemmebane.