MÅ UNNGÅ ALENEGANG: Jeg forstår EUs reaksjon, og ønsket om å bevare deler av avtalen, men vil advare mot alenegang fra Europa, skriver Abid Raja. Foto: Lars Eivind Bones
MÅ UNNGÅ ALENEGANG: Jeg forstår EUs reaksjon, og ønsket om å bevare deler av avtalen, men vil advare mot alenegang fra Europa, skriver Abid Raja. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

Atomavtalen med Iran:

Europa kan ikke la seg friste til alenegang i forholdet til Iran

Utviklingen i verden tilsier at verken Europa eller USA kan stå alene i slike viktige spørsmål: Vi trenger hverandre.

Meninger

President Trump begikk et stort feilgrep da han trakk seg fra atomavtalen med Iran. Avtalen begrenset antallet sentrifuger, reduserte mengden lagret uran og konverterte Irans atomfasiliteter til fredelige formål. Samtidig fikk avtalen Iran med på noen av de mest inngripende inspeksjonene vi har sett et land gå med på.

Avtalen var ikke perfekt, men den samlet verdenssamfunnet om et sett av regler som ville gjort det meget vanskelig for Iran å følge Nord-Korea som atommakt.

Iran som atommakt er først og fremst en trussel mot Israel og stabiliteten i Midtøsten, men også for Europa og som en konsekvens USA. At avtalen som ble inngått også inkluderte Russland gjorde at verdenssamfunnet sto samlet i denne overenskomsten på en måte som ellers er sjelden i dag.

Det virker uklokt å kaste alt dette på sjøen for å gjeninnføre og stramme inn sanksjonsløpet mot Iran. Åpningen mot resten av verden har gitt iranere flest større tilgang til informasjon om eget og andres regimer. Vesten har en høy stilling hos talløse unge iranere, spesielt i storbyer som Teheran og Mashhad. Disse ønsker forandring, og vår oppgave bør være å hjelpe dem på veien – ikke isolere dem ytterligere.

Etter at USA annonserte at de kom til å trekke seg fra avtalen, begynte EU og andre aktører å se på mulighetene for å berge det som er igjen av atomavtalen. Iran er i utgangspunktet også positive til det, og det kan se ut som om avtalen vil overleve i en eller annen form, selv om USA har lovet at det vil bety konsekvenser for dem som handler med Iran i strid med amerikanske sanksjoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg forstår EUs reaksjon, og ønsket om å bevare deler av avtalen, men vil advare mot alenegang fra Europa.

Uansett hvor feil vi mener Amerikas beslutning var i dette spørsmålet, gjelder avtalens styrke like mye for europeere som for amerikanere: Den brede tilslutningen, spesielt blant de tunge vestlige aktørene meislet sammen en enhet som gjorde det vanskelig for Iran å spille oss opp mot hverandre.

Fra å være en fuge for det transatlantiske forholdet truer avtalen nå med å bli en splid.

Ansvaret for å trekke seg fra avtalen ligger selvsagt hos USA. Samtidig må vi ikke se på dette spørsmålet på en måte som fordeler skyld. Uansett hvor krevende det nå er, bør ikke alenegang friste oss. Vi bør holde kontinuerlig dialog med USA og utforske til det ytterste om det er mulig å få til noen slags form for felles forståelse og enighet rundt videre forhold til Iran.

Utviklingen i verden tilsier at verken Europa eller USA kan stå alene i slike viktige spørsmål: Vi trenger hverandre.

Og Norge bør bruke sitt gode forhold til USA for å bringe amerikanerne tilbake til avtalen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook