SAMORDNET MASSEMORD: Politisk og ideologisk var dette ikke noen sofistikerte angrep, ingen treffende nålestikk mot makta eller mot en samfunnsform, bare et massemord på tilfeldige mennesker, skriver Einar Hagvaag. Foto: Thomas Rasmus Skaug
SAMORDNET MASSEMORD: Politisk og ideologisk var dette ikke noen sofistikerte angrep, ingen treffende nålestikk mot makta eller mot en samfunnsform, bare et massemord på tilfeldige mennesker, skriver Einar Hagvaag. Foto: Thomas Rasmus SkaugVis mer

Europa må ikke gå i fella

Unntakstilstand er innført i hele Frankrike, tre dagers landesorg er erklært, folk lever mellom skrekk og sorg etter «Paris, fredag den trettende».

Kommentar

PARIS (Dagbladet): Angrepene denne fredagskvelden, et tydeligvis samordnet massemord, rammet helt tilfeldige og uskyldige ofre. Målene var verken samfunnsinstitusjoner eller symbolske bygninger, som ville ha vært vanskeligere å angripe. I stedet hadde angriperne plukket ut helt ubeskyttede åsteder.

Politisk og ideologisk var dette ikke noen sofistikerte angrep, ingen treffende nålestikk mot makta eller mot en samfunnsform, bare et massemord på tilfeldige mennesker. Man må strekke tanken veldig, veldig langt for å kalle dette for et religiøst angrep mot en «syndig livsførsel» i form av kaféliv, rockemusikk og fotball. Nei, det blir en diffus terror mot de letteste mål man har funnet.

Frankrikes president, François Hollande, anklager Den Islamske Staten (IS). IS tar øyensynlig også på seg æren, og begrunner angrepene med fransk deltakelse i krigen mot IS i Syria og Irak. IS har et motiv, men vi vet ikke om bevegelsen har evnen til å planlegge og utføre et sånt massemord på fransk jord. Derimot har Frankrike på egen jord et stort mindretall av muslimer som opprinnelig var innvandrere, hvor det finnes en masse oppdemmet raseri mot diskriminering og ydmykelse. Det samme finnes i andre europeiske land, og grensene er åpne. Angriperne var unge, kanskje unge, rasende, forledet av IS og andre ytterliggående islamister.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Angrepene sprer frykt og uro blant folk, akkurat som planlagt, og de kan få politiske følger i Frankrike som er vanskelige å forutse. De kan få følger som angriperne kanskje ikke hadde innsikt til å forstå annet enn vagt.

Frankrike står foran valg til landsdelene. Det blir en slags «generalprøve» før valget av president i 2017, hvor president Hollande vil forsøke gjenvalg. Hvordan han håndterer etterspillet etter dette massemordet kan vise seg avgjørende.

Etter enkel logikk skulle dette massedrapet spille rett i hendene på de innvandrerfiendtlige kreftene i landet, i første rekke partiet Nasjonal Front (FN) under Marine Le Pen. Hun håper å komme til andre valgomgang i 2017 og gjøre FN til et av de store partiene i Frankrike.

Dette kommer samtidig som hele Europa bakser med en strøm av flyktninger som man ikke har opplevd maken til fra man hadde ryddet opp etter Andre Verdenskrig. Dette er også et forhold som det fremmedfiendtlige ytre høyre i politikken bruker til å piske opp hat mot nettopp de fremmede, og særlig fremmede muslimer.

Massedrap på uskyldige og samtidig mange flyktninger til Europa er som politisk gjødsel for de fremmedfiendtlige kreftene i Europa. Ganske bakvendt er det sine mest høylydte fiender som IS eller andre «hellige krigere» heier fram når de angriper europeiske mål på denne måten. Men de ytterliggående islamistene følger en viss logikk hvis de håper å få Europa til å gå opp i liminga som følge av indre splid og så føre en slags «verdenskrig» mellom vestlig og islamsk sivilisasjon. Sånt avdekker overmot, men det kan bli fryktelig nok.

Europa må møte dette ved å ikke gå i fella, ikke la seg provosere, fordi Europa er bygd på verdier som må forsvares. Det var vel omtrent dette forbundskansler Angela Merkel i Tyskland tidligere i år sto opp og forsvarte.