ENORME DIMENSJONER:  - Krigen i Syria har foreløpig fordrevet 12 millioner medmennesker. Den representerer en politisk og humanitær utfordring av enorme dimensjoner for europeiske beslutningstakere, skriver Jan Egeland. Bildet er av syriske barn i Libanon.
Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
ENORME DIMENSJONER: - Krigen i Syria har foreløpig fordrevet 12 millioner medmennesker. Den representerer en politisk og humanitær utfordring av enorme dimensjoner for europeiske beslutningstakere, skriver Jan Egeland. Bildet er av syriske barn i Libanon. Foto: Jørn H. Moen / DagbladetVis mer

Europa må ta ansvar

Murene rundt Europa gjør det vanskelig å se hvilken historisk utfordring vårt kontinent står overfor.

Meninger

Nesten 60 millioner mennesker er på flukt fra krig og forfølgelse i verden i dag. Ni av ti fordrives i eller til et fattig land. Rike land tar stadig mindre av ansvaret for å hjelpe eller motta verdens fordrevne.

Annet hvert sekund ble et nytt menneske drevet på flukt i fjor. Tallet på mennesker fordrevet av krig og overgrep økte med over 8 millioner. I øyeblikket står vi overfor en fluktkrise verden ikke har sett maken til siden årene etter andre verdenskrig og splittelsen av India i 1947.  Libanon, Jordan, Pakistan, Iran, Etiopia, Kenya og Tyrkia er blant landene som huser flest flyktninger. Europa er nabo til Midtøsten, hvor den største fordrivelsen i vår generasjon nå foregår, men vårt kontinent huser likevel færrest mennesker på flukt, også i forhold til folketallet. De fleste europeiske landene gjemmer seg bak en retorikk om at det kommer flere hit enn vi kan håndtere. Slik fraskriver vi oss vårt globale ansvar for å gi hjelp og beskyttelse.

Når mennesker risikerer livet på en farefull ferd i overfylte båter over Middelhavet, er det et signal om at internasjonal politikk og internasjonalt samarbeid er i dyp krise. Det er for lite og for dårlig fredsarbeid. Det er for lite ressurser til å hjelpe flyktninger hjem til sine opprinnelsesland, der det er mulig. Og det er mangel på politisk vilje til å sørge for at flyktningene kan integreres der de er, eller gjenbosettes i et tredjeland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da Italia i fjor ba EU om fartøyer for å redde mennesker fra å drukne i Middelhavet, var det kun Island som meldte seg. I sitt avslag sa enkelte europeiske land at et bidrag til redningstjenesten ville være en oppfordring til folk om å forsøke å ta seg til Europa sjøveien. Men like mange la ut på havet denne våren som året før. Resultatet var bare at flere druknet. Først etter at flere enn 800 mennesker i april mistet livet da en overfylt båt forliste utenfor Libyas kyst, har Europa vist vilje til handling. I forrige uke kom blant annet det norske skipet Siem Pilot til Middelhavet for å bidra til å redde flyktninger i havsnød — og flere andre europeiske land er også med i operasjonen.

Den klart største gruppen som la på flukt over Middelhavet i fjor var syriske flyktninger. Krigen i Syria har foreløpig fordrevet 12 millioner medmennesker. Den representerer en politisk og humanitær utfordring av enorme dimensjoner for europeiske beslutningstakere. Norge, som tok et skritt i riktig retning ved nylig å vedta en større bevilgning til hjelpearbeidet og større flyktningkvote, bør ta initiativ til en europeisk byrdefordeling med et helt annet ambisjonsnivå enn dagens nivåer.

Europa må øke hjelpen til regionen dramatisk og samtidig åpne for å ta imot et langt større antall kvoteflyktninger — slik at sårbare mennesker med rett på beskyttelse slipper å presses ut på en farlig flukt over Middelhavet. Hittil har EU-landene sagt at de vil ta imot under 50.000 syriske kvoteflyktninger - hvorav Tyskland tar mer enn halvparten. I tillegg har rundt 250.000 syrere søkt asyl i Europa — skarve 6% av de totalt fire millionene syriske flyktninger. Når Norge nå har lovet å ta imot 8000 kvoteflyktninger fra Syria over tre år — er vi dermed blant de beste i Europa. Eller blant de «minst dårlige». Flyktningpolitisk raushet har blitt en europeisk mangelvare.

For vårt bidrag blekner når det sammenlignes med det store antallet mennesker Syrias naboland har tatt imot. Diskusjon om «kapasitetsproblemer» i norske kommuner, som skal motta færre enn et dusin flyktninger per kommune per år, framstår som uvirkelige for Flyktninghjelpens hjelpearbeidere som skal bidra til at kommuner i Irak, Tyrkia, Libanon og Jordan tar imot titusener.  

Nabolandene bønnfaller nå om mer internasjonal hjelp for å kunne fortsette å huse det stadig økende antallet flyktninger. Fortsatt blir de sittende igjen med den største delen av regningen. Mens krisen vokser, har nødhjelpen per hjelpetrengende syrer gått ned. Giverlandene må mangedoble den humanitære innsatsen om vi skal møte de akutte behovene. Med 60 millioner mennesker på flukt — mange av dem i Schengen-sonens nabolag — er det på tide at Europa tar et større ansvar.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook